Den muslimske fastemåneden ramadan ble innledet mandag. Opptakten var blodig. Søndag ble minst 140 mennesker meid ned da sikkerhetsstyrker åpnet ild mot ubevæpnede regimekritiske demonstranter. Brutaliteten har fortsatt i dagene etter.
Under opprørene i flere arabiske land det siste halvåret, har de største demonstrasjonene gjerne fulgt i etterkant av fredagsbønnen. I fastemåneden er moskeene et viktig samlingspunkt og hver dag som en fredag. Eksperter mener myndighetene i Syria gjennom voldshandlingene har ønsket å statuere et eksempel ved innledningen til ramadan og slik stoppe økt oppslutning om demonstrasjoner.
BLODIGST HAR DET vært i Hama de siste dagene. En by med en fra før bloddryppende historie. I 1982 slo Hafez al-Assad, far til den nåværende presidenten, ned en oppstand med militær makt. Mellom 10 000 og 20 000 mennesker ble likvidert. At nettopp Hama rammes hardest også nå, kan føre til enda større motstand mot makthaverne.
Det syriske regimet synes helt uvillig til å lytte til krav om reformer. Men folk lar seg ikke lenger skremme til taushet. Opprøret har vokst i styrke, parallelt med at regimet har blitt mer brutalt. De kommende ukene vil vi etter alt å dømme se både flere demonstrasjoner og mer voldsbruk.
MANDAG HOLDT FNs sikkerhetsråd et hastemøte bak lukkede dører om situasjonen i Syria. EUs utenriksminister Catherine Ashton har krevd at sikkerhetsrådet tar et klart standpunkt for å få slutt på volden. Men i rådet har vetomaktene Kina og Russland så langt motsatt seg forslag til en bindende resolusjon mot det syriske regimet. Et sannsynlig utfall er at medlemslandene samler seg om en uttalelse uten trusler om tiltak fra FNs side.
Sanksjonene som hittil er iverksatt mot Syria, er for svake til at de kan legge press på president Bashar al-Assad og hans støttespillere. Verdenssamfunnet kan ikke fortsette å opptre så unnfallende overfor et regime som ikke ser andre løsninger enn å likvidere egne borgere fordi de krever mer demokrati og medbestemmelse.