Knapt ett år senere viser det seg at én av fire i denne aldersgruppen ikke får behandlingen de har krav på.
Årsaken er kapasitetsproblemer, noe også statssekretær Dagfinn Sundsbø i helse— og omsorgsdepartementet innrømmer. Det bør ikke komme som noen overraskelse, for nettopp det advarte kritikerne mot allerede for et år siden, fordi det ikke finnes nok ressurser i behandlingsapparatet. .
Mange norske kommuner har gjennom mange år sviktet unge med psykiske problemer. Det var også bakgrunnen for at regjeringen fant det nødvendig å utferdige en ventetidsgaranti. Ifølge garantien skal ikke unge under 23 år måtte vente lenger enn 10 dager før de får en vurdering av sine problemer – og maksimalt 65 virkedager på behandling.
De siste årene har antallet barn og unge som sliter med psykiske problemer økt voldsomt. I 2000 ble 20.000 pasienter behandlet, åtte år senere var antallet nesten tre ganger så høyt. Rekordmange står i kø for å få hjelp. Ventetidsgarantien synes å ha liten effekt. I alle fall er den alene ikke nok til å møte verken dagens eller fremtidens behov.
Det kan ha alvorlige konsekvenser at barn og unge ikke umiddelbart får den oppfølgingen de har behov for. Starter behandlingen tidlig, øker det mulighetene for å gjøre noe med problemene. En vesentlig del av forklaringen på at personer med rus- og psykiatriske problemer er overrepresentert i norske fengsler, er at det psykiatriske tilbudet til barn og unge er for dårlig.
Skolehelsetjenesten er viktig for å forebygge psykiske problemer hos barn og unge. Det vises i kommuner som prioriterer tjenesten høyt. At kapasiteten er altfor liten skyldes at mange kommuner ikke viser vilje til å satse. Å styrke skolehelsetjenesten bør være en høyere prioritert oppgave i arbeidet med å gi mange barn og unge som sliter den hjelpen de sårt trenger. Satses det ikke godt nok på forebygging og behandling i barne- og ungdomsårene, kan koste samfunnet dyrt på lang sikt.