Alkoholforebyggende arbeid er kraftig understreket i den nye stortingsmeldingen om en samhandlingsreform mellom kommuner og sykehustiltak. Det er viktig med både allment forebyggende tiltak og forebygging i forhold til enkeltmennesker som lever i en utsatt situasjon.

I den senere tid er det offentliggjort undersøkelser i Kristiansand – gjennom Fædrelandsvennen 20.06.09 – at ungdom under 25 år har hatt en større nedgang i akuttinnleggelser ved Sørlandet sykehus på grunn av alkohol enn de over 25 år. Dette er svært positivt. Samtidig leser vi rapporter om studier fra idrettsmiljøer som viser at idrett for mange kan være et utsatt miljø med hensyn til alkoholbruk. Det dreier seg naturlig nok om forskjellige målgrupper her, men det vi kan si er at det er både lyspunkter og store utfordringer i det forebyggende arbeid.

Ut fra den undersøkelse som er kommet fra Kristiansand om alkoholbruken blant ungdom og voksne, er det mye som tyder på at voksenrollen trenger minst like mye fokus som ungdom. Det er den enkelte voksne som forbilde som trenger skjerpe seg. Dessverre er det en lei tendens blant voksne til å dobbeltkommunisere, illustrert ved uttrykket «Du skal ikke se på hva jeg gjør, men høre på hva jeg sier». Dette er en uholdbar måte å forholde seg til ungdom på.

Samtidig kan en kanskje si at det er en del ungdommer som nå er mer bevisste i forhold til hvilke forbilder de har. Videre at det er større åpenhet om rusproblemer blant ungdom, noe som fører til refleksjon omkring alkoholbruk. Fyll er kanskje også oppfattet som mindre «kult» i ungdomsmiljøer. Det settes også inn flere tiltak i forhold mot utsatt ungdom.

Nylig var jeg på en tur til Stockholm. I Svenska Dagbladet 22. mai kunne jeg lese at IOGT— NTO- avholdsbevegelsen hadde hatt god fremgang den senere tid i Sverige. På fem år var det kommet 20.000 nye medlemmer. Det gjaldt også en del unge som var gått lei normen å «supe». En av grunnene til denne utviklingen var i tillegg at en del kjendiser gikk foran som forbilder.

Innen behandlingsarbeidet brukes mange ganger uttrykket «allergi» om avhengighetslidelser. «Allergi» er et godt bilde. Begrepet kommer av gresk Allos, som betyr forandret og Ergos som betyr reaksjon. Det dreier seg med andre ord om en oppfatning av at det skjer en endret reaksjon på rusmiddelbruken over tid. Dette krever en radikal endring i måten å tenke på. I enkelte familier ser vi at det kan bli en «opphopning» av denne type problematikk, slik vi ser i forhold til andre livsstilssykdommer. Dette har sannsynligvis mange forklaringer, men å oppfatte problemet som en allergi, er sannsynligvis nyttig.

For disse familiene er det bra om vi også i befolkningen oppfatter rusavhengighet som en sykdom. For det første vil en del av de moralske fordommer som er forbundet med lidelsen bli redusert. For det andre vil en konsekvens av et sykdomsbegrep gjøre oss mer bevisst på sårbarhetsteorien. Denne handler om at det er en del mennesker som er mer utsatt for avhengighetslidelser enn andre. Det er derfor viktig å sette inn tiltak i forhold til disse. Det er slik at «fuktige miljøer» rekrutterer flere avhengige personer enn mindre fuktige miljøer. I forhold til alkohol- og avhengighetslidelser gjelder det å bevisstgjøre egen sårbarhet og ta konsekvensen av denne.

Når det gjelder kvinner, vil vi i fremtiden sannsynligvis få flere avhengige. Det er fordi forbruket blant kvinner har økt betydelig de senere år. Økningen har vært såpass sterk at psykolog Kari Lossius ved Bergensklinikkene, i et intervju med P4 12. mai foreslo at kvinner bør serveres øl og vin i mindre glass enn menn. Begrunnelsen var at kvinner kan klare seg med omtrent 75 % av volumet alkohol sammenlignet med menn, for å oppnå samme promille.

En endring i strategien innen det forebyggende arbeid er at det er ikke lenger settes opp så sterke motsetninger mellom totalavhold og måtehold. Det er blitt stadig mer aktuelt å anvende ord som «situasjonsbestemt avhold» i avholdsbevegelsen. Situasjonen det brukes alkohol i – og mengde alkohol – er blitt vel så viktig som selve prinsippet om avhold. Totalavhold er naturligvis likevel fortsatt viktig for mange. Men det er lite igjen av det som tidligere ble kalt fanatisk avholdskamp. Dette tror jeg er bra, fordi fanatisme ofte bunner i frykt og usikkerhet. Også på Sørlandet er det mange som har hatt et angstbitersk forhold til alkohol. Å tone ned denne frykten kan være bra, men det er samtidig viktig å opprettholde et skille mellom alkohol og andre dagligvarer.

Mange nordmenn lever i dag med en myte om at vi har den strengeste alkoholpolitikk i Europa. På enkelte områder er dette rett. Men vi glemmer at de i Sverige eksempelvis har en aldersgrense på 20 år på Systembolaget, mot 18-årsgrensen på Vinmonopolet her hjemme, unntatt for brennevin. I Sverige selges det dessuten øl i butikkene inntil kun 3,5 % alkohol, mens vi i Norge har salg i butikk av inntil 4,7 %. Det kan derfor være grunn til å anta at vi i Norge sliter med en del myter innen dette området.

Bevisstheten omkring sårbarhet overfor rusproblem er således viktig å holde oppe i befolkningen. Vi trenger både allment forebyggende arbeid og selektive tiltak mot utsatte og sårbare personer og miljøer.