Rusmiddelbruk er for alle praktiske formål så godt som stengt ute fra det virkelige arbeidet. Derimot er det et betydelig rom for alkoholbruk i gråsoner mellom arbeid og fritid. Bevisstheten om disse sonene er ikke godt utviklet, og normene er ofte liberale eller utydelige. Dette er uheldig, for med klare spilleregler kan arbeidslivet være en meget god arena både for forebygging og rehabilitering.

I det gamle industrisamfunnet var alkohol lite forenlig med arbeid, selv om noen bransjer var regnet som relativt fuktige. I dag er alkoholen nærmest borte fra selve arbeidssituasjonen. Ruspåvirkning er uforenlig med kravene til presisjon og effektivitet og blir derfor ikke akseptert.

Likevel er alkohol til stede i rikt monn i tilknytning til arbeidslivet, dvs. mest i gråsoner mellom arbeid og fritid. Det kan diskuteres om en er i jobb på kveldstid under tjenestereiser, seminarer og kurs. Men også her er en ofte sammen med kolleger, og situasjonen har tilknytning til jobben. Det har også kundepleie, representasjon, vinlotterier, kickoffs, teambuilding o.l. I slike sammenhenger «sniker» alkoholen seg inn, ofte fordi kjørereglene er diffuse og oppfølgingen av dem nokså tilfeldig.

Svensk forskning (Porsfelt 2003, 2004) viser at det som skjer i slike sammenhenger virker inn på arbeidsmiljøet og relasjonene mellom de ansatte. Det kan også påvirke bedriftens omdømme. Det er med andre ord en sammenheng mellom gråsoneaktiviteten og arbeidsfellesskapet. Sverre Nesvåg anslår i sin doktorgradsavhandling «Alkoholkultur i norsk arbeidsliv» at blant dem som hadde drukket alkohol i arbeidsrelaterte situasjoner de siste 14 dager, var 57 % av alkoholbruken knyttet til slike situasjoner.

Arbeidslivets kompetansesenter for rus— og avhengighetsproblematikk (AKAN) anslår at 16 % av norske arbeidstakere har et risikofylt forhold til alkohol. 13 % av dem har vært borte «dagen derpå» en eller flere dager siste året. 41 % har utført en mindre jobb enn de ellers ville ha utført, fordi de hadde drukket alkohol dagen før.

Ca. 20 % av arbeidstakere hadde brukt vanedannende legemidler siste året. Men det er forbruket av alkohol som øker mest. Undersøkelser viser også at 62 % av ansatte under 30 år kjente til at det i bedrifter i byggebransjen og reiselivsbransjen var kolleger som kom på jobb i bakrus. 21 % hadde opplevd at kolleger var beruset på jobb.

Disse dataene bør være en tankevekker for enhver leder som med overlegg bruker alkohol som virkemiddel til å «bygge kultur». «Fredagspils» og lignende fenomener er farlig lek for den som allerede i utgangspunktet har risikable vaner.

Fortsatt anses noen bransjer fuktigere enn andre, så som hotell og restaurant, reklame, mote og medier. Disse er også blant de dårligste til å rapportere om forebyggende tiltak. Lett tilgjengelighet kan delvis forklare et høyere forbruk. Andre forhold kan være stress, økonomi, helse, vantrivsel, vansker med å takle jobben. Men ifølge Nesvåg påvirkes alkoholforbruket i arbeidslivet mest av uregelmessig arbeidstid, mye reising og en ruskultur med liberale normer og høye forventninger.

Alkoholbruk har store omkostninger, både menneskelig og økonomisk. Det er nær sammenheng mellom alkoholbruk og fravær, ulykker, redusert produktivitet og kvalitet i utført arbeid. Alkoholbruk belaster arbeidslivet med rundt 12 milliarder kroner i året, viser beregninger som Roar Gjelsvik har utført. Hovedtyngden tilskrives redusert kvalitet på utført arbeid. Resten er alkoholrelatert for tidlig død, arbeidsledighet og sykefravær.

En betydelig andel av korttidsfraværet kan tilskrives alkoholbruk. Asbjørn Grimsmo og Ingeborg Rossow fant i 1997 at halvparten av endagsfraværet og hvert femte korttidsfravær var alkoholrelatert. Ifølge organisasjonen «Av-og-til» går 1,3 millioner arbeidsdager årlig tapt i Norge pga. fravær knyttet til alkohol.

AKAN mener det er de som drikker moderat som utgjør størst problem og kostnad i denne sammenheng, fordi denne gruppa er stor. De har også studert hvordan økt alkoholbruk førte til økt fravær. Én liter økt forbruk per år førte til 13 % mer fravær blant menn og 7 % mer fravær blant kvinner.

Slike tall er selvsagt viktige også for samfunnet som helhet. Når enkelte politikere påpeker bekymring for arbeidsplasser om skjenkevirksomhet må stenge tidligere eller bli færre i antall, så har de ikke den totale virkningen av alkoholbruk og arbeidsplasser med i beregningen.

Skal arbeidsplassen være en god arena for alle, bør den være alkoholfri. Det vil både den enkelte, bedriften og samfunnet være tjent med. Skal dette være normen, krever det at bedrift, ledelse og ansatte har en politikk og kultur som sikrer at normal arbeidstid forblir alkoholfri.

Om ikke før, så bør i hvert fall dagens finanskrise være et sterkt insitament til å utarbeide en mer helhetlig ruspolitikk for den enkelte bedrift. Dette bør skje i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, blant annet fordi selve prosessen fremmer bevissthet og ansvar og gir gode diskusjoner om hva vi skal legge i å være solidariske overfor kolleger.

Mange av NHOs medlemsbedrifter er tilsluttet AKAN og har dermed et system for oppfølging av ansatte med rusproblemer. Dette er imidlertid utilstrekkelig. Et alvorlig tankekors er at i mange tilfeller har problemer fått utvikle seg over så lang tid at rehabiliteringen blir svært tung. I en god bedriftskultur skal kolleger våge å ta opp atferd som er problematisk, nettopp fordi dét, dypest sett, er i alle parters interesse.

En ruspolitikk er ikke minst viktig gjennom signalene den sender. AKAN anbefaler at den enkelte bedrift tar stilling til hva de skal mene om ansattes rusmiddelbruk i gråsonene og innlemme dette i bedriftens ruspolitikk. Her er noen eksempler på forhold som enhver virksomhet med blikk for sin bunnlinje og sine ansatte bør ha orden på:

– Vurdere konkret om det er riktig/nødvendig å servere alkohol i forbindelse med mottakelser, markeringer. Ved å legge slike innenfor vanlig arbeidstid kan de være alkoholfrie.

– Sikre at det i alle sammenhenger hvor alkohol serveres, er et likeverdig tilbud av alkoholfrie drikker.

– Avstå fra å gi alkohol i «takk-for-innsatsen»-gave til ansatte, foredragsholdere, forretningsforbindelser mv.

– Ha regler for hva og hvor mye som kan serveres i forbindelse med festmiddager, julebord o.l.

– Ikke gjøre opp barregningen med bedriftens konto.

– Ikke tillate utlodning av alkohol på arbeidsplassen.

Nettopp fordi vi tilbringer så mye av vår tid på jobben og sammen med kolleger – år etter år – vil arbeidsplassen, med en helhetlig ruspolitikk og gjennomtenkte, kollegiale holdninger, kunne være en god arena både for forebygging og rehabilitering.