Grovt sett synes mellom ti og 20 prosent å ha avgitt stemme, noe som er en flerdobling fra sist valg. Den økte valgdeltakelsen er godt nytt for den forestående fristillingen av Den norske kirke.
Én grunn til at flere involverte seg, var åpenbart muligheten til å stemme samtidig som man deltok i stortingsvalget. Dette har av enkelte blitt kritisert som en sammenblanding av stat og religion. Vi for vår del tror mange som ellers ikke ville stemt, på grunn av denne nye ordningen likevel valgte å delta. Det er positivt. Dermed fikk man et langt bredere tilfang av velgere enn den trofaste menighet som før har deltatt ved disse valgene.
Dette er også et viktig argument i forbindelse med den kommende avviklingen av statskirken. I en moderne kirke, uten dagens bånd til staten, vil det være opp til det enkelte medlem å påvirke kirkens utvikling. Slik det er i andre trossamfunn.
Likevel kom fremtredende politikere i forkant av kirkevalget med dårlig skjulte advarsler mot kirkelig selvbestemmelse. Stortingsrepresentant Inger Enger (Sp) mente en fremtidig løsrivelse fra staten må ses i lys av at det hun kalte romslige kandidater vant fram i kirkevalgene, slik at ikke Den norske kirke blir smalere enn i dag.
Vi har også sans for en romslig kirke, men også de politikerne som fremdeles tviholder på statskirkeordningen må ta innover seg at et demokrati betyr at flertallet bestemmer. Det innebærer også at alle som er misfornøyde med den linje det lokale menighetsråd eller bispedømmeråd legger seg på, har en jobb å gjøre fram mot neste valg.
Vi ser fram til den dagen da statskirken er avviklet. Mandagens kirkevalg var et viktig skritt på veien.