I tillegg pådrar kommunen seg ekstra kostnader på grunn av de ekstra tilrettelagte tjenestene som gis til barn med nedsatt funksjonsevne, eller andre særlige behov.
Den sittende regjering har hatt som mål å sørge for en barnehagedekning som gjør at alle som har behov for det skal få barnehageplass. Derfor blir det galt når tildelingen av skjønnsmidler baserer seg på beregninger som ifølge Kommunenes Sentralforbund (KS) gir kommunene 1,5 milliarder kroner mindre i tilskudd enn forutsatt.
Ifølge styrelederen i KS, Halfdan Skard, avdekker den økonomiske situasjonen innen barnehagesektoren manglende politisk vilje og løftebrudd. Det er det økende antall private barnehager som bidrar til at kostnadene øker for kommunene. Uten den betydelige private utbygging hadde regjeringen aldri nådd sitt mål om full barnehagedekning.
De sentrale politikerne kan ikke løpe fra ansvaret. Når kravet om full barnehagedekning er nådd, og dette er nådd gjennom privat utbygging og økte kostnader, må kommunene ikke sitte igjen med en regning som staten skulle betalt.
Samtidig som det uttrykkes frustrasjon blant annet i Kristiansand kommune over de økte kostnader, uttrykkes det frykt for den økte privatiseringen av barnehagesektoren. I dag er 70 prosent av barnehageplassene i Kristiansand drevet i privat regi. Barnehagedirektøren vil at fordelingen blir 50/50. Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet synes det er leit at fordelingen er blitt slik den er i privat favør.
Vi ser ingen grunn til at verken banehagedirektøren eller Utdanningsforbudet skal bekymre seg. Den private utbyggingen har sørget for tilstrekkelig dekning. At denne utbyggingen har pådratt kommunen økte kostnader som ikke er kompensert legitimerer ikke et krav om flere offentlige barnehageplasser.
Det virker furtent å klage på at de private barnehageutbyggerne har klart å hjelpe kommunen til å nå et mål som de aldri ville klart alene.