Fædrelandsvennen har i det siste gitt leserne meget inntrykksfulle historier om barn som på ulike vis er blitt forsømt. Omsorgssvikt gir barn en komplisert start på livet og kan merke dem for all fremtid. Avisen har brakt fortellinger som skjærer i hjertet om svikt av barn og unge.

Den svenske pedagogen Ellen Kay spådde i sin tid at det 20. århundre ville bli «barnets århundre». I så fall ser det ut til å ha satt jammerlig få spor. Kanskje vi fra nyttår skulle starte et «barnets tiår» – for å aktualisere et anliggende som har den største betydning både for barna og for kvaliteten av vårt samfunn.

Barn er i dag utsatt for sterke krefter som arbeider destruktivt på å ødelegge barndommen. Skjematisk sett varer barndommen fram til «fjortisalderen», som går over i ungdomstiden (ca. 15–20 år?). Overgangen 14-15-16 år har sine klare risikosider. Scenen de unge beveger seg på er sleip, så det er lett å begynne å gli …

En sterk faktor i barnas liv i dag er kommersialiseringen, som drives fram av vårt ofte kyniske forbrukersamfunn. Den såkalte tidsklemma får i tillegg mye av skylden for alle forsømmelsene i nåtid: Vi skvises mellom de mange krav, ukene igjennom. Det er en forståelig unnskyldning, men lar den seg forsvare?

En annen dominerende faktor blant dagens barn – og det langt nedover i aldersgruppene – er seksualiseringen. Fokuseringen er sterk på utseende og kropp, iblant med spiseforstyrrelser som følge. Jentene trakasseres. Vi registrerer at 10-13-åringer leser og ser avansert porno. Barneombudet uttalte for ikke lenge siden: «Porno invaderer barnesinnet».

Videre enda: Ca. 200.000 barn lider under foreldrenes misbruk av rusmidler, ifølge offentlig statistikk. Og julegildet står igjen for døren. Skilsmisseraten er høy, og den setter titusener av barn under store savn og påfører mye bitterhet og sår. Mobbing er blitt et nedbrytende fenomen: Ett av ti barn er mobbeoffer i dagens grunnskole, uttalte barneombudet for noen år siden. Et håpstegn som viser at negativ utvikling kan endres, er at kampen mot mobbing i skolen har bedret dette bilde. En offensiv holdning og aktiv innsats setter gode frukter.

Videre har vi fått en digital oppvekst med nye medier som daglige følgesvenner. Disse er blitt en enorm kraft i nåtidens barnekultur. Dagens medieverden, med sitt reklamepress, globalisering og formative makt gjør barn til krevende forbrukere. Britney Spears i Las Vegas er blitt «alles» referanseramme. Motene skifter uavlatelig. Og behovstilfredsstillelsen tilfredsstiller ironisk nok ikke. Den digitale oppvekst rommer et skjult budskap: at det gode liv kan kjøpes. Og barnet formes i forbrukerens bilde.

«Norge er i ferd med å bli Europas Hong Kong. Det vil si en nasjon uten idealer, og hvor penger, materialismens religion, styrer alt» (Nina Witozek).

Alt i alt: Barn blir i vår tid blir altfor lett ofre for «den flytende modernitet» (Z. Bauman).

På dette bakteppe avtegner det seg er stort behov for konstruktiv handling. Noen nødvendige og nære motstrategier kan være følgende, og jeg nevner syv i tallet:

1. Vi freder barndommen. Vi gjør den fri for frykt og omsorgssvikt. Vi legger ikke ambisjonene lavere!

2. Barna fortjener foreldre som våger å være voksne, og som ikke abdiserer fra foreldrerollen. Det er sagt om dagens far og mor at de kan minne om to sentrale figurer fra Henrik Ibsens dramaer, Peer Gynt og Nora: Peer går og drømmer i sin egen fantasiverden, mens Nora bare går.

3. Vi lar barna få være barn. Vi lar dem slippe å spille rollen som tøffe kvasivoksne. Vi er i ferd med å få et samfunn med umodne foreldre og bråmodne barn.

4. Vi er til stede i barns liv, så de får erfare hva det gode nærvær betyr. Slik nærer vi en sunn selvrespekt blant våre barn. Dagens barne— og ungdomsgenerasjon er sultne på å få oppleve gode relasjoner.

5. Vi verdsetter det enkelte barns egenart. Vi må bevisstgjøre oss på at barna, «det gåtefulle folket», oppviser en uendelighet av ulike personligheter. Barn representerer en spennende verden å utforske og oppdage. Innfølingsevne og tålmodighet er kvaliteter barn fortjener å møte.

6. Barn som har særskilte behov har også rett til fullverdig liv, også på det religiøse området. En kirke som gjør krav på å være inkluderende, lukker også dem inn som har fått sine hindringer å streve med. Noen må få litt mer for å få det samme som andre.

7. Vi gir frihet – og setter grenser. Nettopp i denne dobbelthet opptrer vi som voksne foreldre og foresatte. Det er å sette gode, trygge rammer om barna. Frihet og grensesetting er ikke en motsetning i barns liv, men går opp i en høyere enhet for å forme integrerte personer.

Barn er viktige. Barn er sårbare. Det er ikke mange synder som er større enn å ta barndommen fra et barn.