Det synes å være en nærmest unison enighet om at Mulla Krekar ikke kan sendes ut av landet fordi ingen vil gi en garanti for at hans liv vil bli spart dersom han blir sendt tilbake dit han kommer fra.
Han får på grunn av dette syn gå rundt som en fri mann i Norge mens Norges kostnader ved å ha han her stadig stiger til nye millioner.
Parallelt med dette sendes muslimer som har konvertert til kristendommen ut til land som praktiserer dødsstraff dersom de ikke fornekter sin nye tro. Det er mulig begrunnelsen for å sende en som har konvertert er at de mistenkes for at de har gått til dette skritt ene og alene for å bruke det som en brekkstang for å oppnå opphold. For å konvertere og la seg døpe kreves det en opplæring i hva dåpen står for. Etter en slik opplæring er det vel heller tvilsomt om en muslim vil gå til dette skrittet uten å mene alvor.
Det protesteres en del når det gjelder at barn og unge som har bodd i Norge i mange år sendes ut og med rette, men jeg har enda til gode å se noen påberope hensynet til menneskerettighetene når det gjelder disse kristne. For å si det mildt er det skremmende. Ordet om at den som ikke hører den elendiges rop skal selv en gang rope uten å få svar står fortsatt ved lag.