På spørsmål om ikke veksten i antall bompengeprosjekter i veisektoren slår ut negativt for distriktene, svarer han at det forholder seg motsatt. Mer bompengefinansiering i sentrale strøk åpner for raskere realisering av nye veiprosjekter i distriktene. Når folk i byer og tettbygde strøk betaler sitt i bommene, kan en større del av de offentlige investeringsbudsjettene benyttes i utkantene.Selvfølgelig finnes det noen veiprosjekter i grisgrendte strøk av landet som det haster med å få realisert. Rasutsatte strekninger og veier som knytter store befolkningssentra bedre sammen, er eksempler på det. Særlig langs kysten av Vestlandet finner vi slike prosjekter. Men det er like innlysende at vi allerede nå sløser bort store beløp på veiutløsing til steder der innbyggerne er så få at utgiftene per oppsitter for fellesskapet blir astronomiske. Både i Nord-Norge og på Vestlandet har vi hatt mange slike prosjekter de siste årene.I et land som vårt skal solidaritetstanken stå sterkt. Derfor er det svært betenkelig at små grupper kan tilgodeses på denne måten, når vi samtidig vet at flaskehalsene og trafikkfellene florerer langs de mer trafikktunge strekningene i landet. Det ville være en naturlig følge av vårt politiske fellesgods om samferdselsministeren så at tiden var inne for bevilgningsmessig nytenkning. For å si det tydelig: Pengene må brukes der folk bor og der folk kjører.I stedet sier Fjærvoll at staten skal sørge for vei i distriktene, mens folk som bor i sentrale strøk i stigende grad må basere seg på å betale i bommer. Dette er svært provoserende tale. Vi betaler alle samme skatt — om vi ser bort fra at folk i Finnmark og Nord-Troms slipper noe billigere unna. Da skal vi også ha samme del i godene. Men slik er det ikke. Både i politisk representasjon og økonomisk ressurstildeling har vi i årevis latt oss svinebinde av det som bare kan betegnes som særnorske distriktspolitiske griller.Regjeringen Bondevik har lovet oss mer av samme slaget. Hva blir det neste? At Bondeparagrafen innføres igjen for valg til Stortinget? Det er nå på tide at en tålmodig befolkning sier stopp. Det store, og raskt økende, flertall av nordmenn bor i rimelig pendlingsavstand til en by eller tettsted av noe størrelse. I stedet for å gjøre sentraliseringen til et problem, burde regjeringen se på den som en mulighet og legge forholdene til rette ved rause investeringer i infrastruktur der bosettingen er i vekst.Det er nemlig i byene hovedtyngden av fremtidens lokalsamfunn og bomiljøer skal utformes. Som svar på denne utfordringen lover regjeringen oss mer distriktspolitikk, med alle sektorer trukket inn for fullt og samferdselssektoren som prøveklut. Men vi vil ikke ha det slik. Vi vil ha en solidarisk politikk der fokus er på dagens og fremtidens innbyggere, og ikke på gårsdagens hustufter.