Deltakelse i arbeidslivet er et viktig parameter for likestilling, men det er likevel grunn til å avdempe jubelsangen en smule.

For det første sier tallene ingenting om graden av yrkesdeltakelse — om det er heltids- eller deltidsjobber. For det andre så er det sjelden grunn til å slå seg på brystet fordi man er midt på treet.

Det er rimelig grunn til å tro at en hel del av de 4000 er kvinner som har valgt å jobbe deltid. I alle fall har agderfylkene tidligere utmerket seg ved at flere kvinner enn ellers i landet velger deltid.

Vi har stor forståelse for at småbarnsforeldre en periode av livet prioriterer barn og familie fremfor jobb, men det trenger vel ikke være mor{hellip}?

Siden Gro lanserte sin første «kvinneregjering» (navnet er i seg selv misvisende, det var knappe 50 prosent kvinner i regjeringen), har Norge vært «likestillingslandet». Lovverket har sikret den formelle delen av likestillingen. Velferdsordninger skulle sikre den praktiske.

Et stykke på vei har vi lykkes. Like mange kvinner som menn tar høyere utdanning. Men så fort man kommer ut i jobb, blir forskjellene synlige. Unge menn tjener bedre enn unge i kvinner i samme type jobb - og forskjellene øker med antall år i yrkeslivet. I næringslivet er det langt mellom de kvinnelige topplederne. I styrerommene er mannsdominansen nesten total.

Så hvordan skal vi forklare at noen av verdens mest likestilte kvinner opplever og langt på vei aksepterer å bli passert og parkert på karrierestigen?

Mye av forklaringen ligger i den sfæren lovverk og offentlige velferdsordninger ikke kan regulere; den private.

I Fædrelandsvennen i dag kan du lese at selv om menn tar større del i husarbeidet, så er det langt igjen til likestilling i heimen. Mindre enn ett minutt per dag per år har kvinnekampen på hjemmebane resultert i. Riktignok har kvinner i samme periode redusert antall timer de bruker på husarbeid, men det er likevel kvinner som gjør mest hjemme, som oftest jobber deltid for å ta seg av barn og som tar ut mesteparten av barselpermisjonen.

Og det er der kampen må stå: Før kvinner tør å gi fra seg territorium på heimefronten, så klarer de ikke erobre styrerom og sjefsstoler.