En fersk rapport fra USAs ambassadør i Bagdad, Zalmay Khalilzad, forteller om et land som i stor grad styres av militser og bander. Rapporten er lekket til Washington Post og viser et helt annet bilde av situasjonen i Irak enn det Bush-administrasjonen prøver å fremstille.

Selv i hovedstaden Bagdad er det ifølge ambassadøren lovløse tilstander og anarki. Her er det voldelige militser som har makten. Disse sprer skrekk helt inn i den amerikanske ambassadens kontorer.

Ambassadøren forteller om irakere som er livredde for å fortelle at de jobber for den amerikanske ambassaden. Mange tør ikke engang si til nære familiemedlemmer hvem de arbeider for. De føler seg så truet av islamistiske militser at Khalilzads underordnede har begynt å makulere alle utskrifter som viser de lokalt ansattes etternavn.

Ikke engang innenfor den strengt bevoktede «grønne sonen» i Bagdad klarer amerikanerne å holde full kontroll. Ambassadøren forteller om irakiske vakter som opptrer stadig mer spottende og truende mot landsmenn som arbeider for amerikanerne.

Ambassadørens beskrivelse av Irak lyder som et skremmende ekko fra et land lenger øst for drøyt 30 år siden. Også der ble amerikanske styrker etter hvert sittende fast i en hengemyr. Stadig flere soldater mistet livet, og synkende moral resulterte i gjengjeldelsesaksjoner som i enkelte tilfeller utartet til rene massakre av sivilbefolkningen.

Nå er det på ingen måte gitt at Irak må ende som Vietnam. En av de viktigste forskjellene er at store deler av det internasjonale samfunn denne gang ser at en rask militær uttrekning ikke løser noen problemer. Det ville resultert i et lovløst land som i enda større grad enn i dag kunne blitt et rede for utklekking av terrorister. USAs problem i Irak har blitt hele den vestlige verdens.

Men nettopp derfor må også det internasjonale samfunnet bli en del av løsningen i Irak. Per i dag er det åpenbart at de ulike motstandsgruppene har gode kår fordi de slåss mot en upopulær okkupasjonsmakt. Først når amerikanerne viser vilje til å la internasjonale aktører med større legitimitet — som FN - spille en viktig rolle i Irak, vil denne situasjonen kunne endres.

Dessverre er det ennå langt fram.