Advokatforeningens egne etiske regler slår fast at «en advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett», og han eller hun «skal ikke bevisst gi uriktig eller villedende opplysninger til retten».

Like fullt opplever vi fra tid til annen forsvarerarbeid hvor det kan være grunn til å stille spørsmål ved hvor langt det er mulig å gå for en forsvarer når det gjelder å få klienten frikjent, uten å bryte med advokatetikken og domstolloven. I går ble en profilert forsvarsadvokat dømt til seks måneders betinget fengsel i Agder lagmannsrett for å ha fått en torpedo til å true et sentralt vitne til ikke å møte opp i en straffesak mot advokatens klient.

At han ikke i tillegg ble fradømt advokatbevillingen, skyldes i hovedsak at det var gått lang tid fra lovbruddet skjedde.

Den dømte advokaten forsvarte seg med at han har rundt 90 hovedforhandlinger i året, og «det er klart at noen ganger tråkker man litt gærn't».

Det er i seg selv en oppsiktsvekkende og avslørende holdning til advokatgjerningen. Det forhold han er dømt for er uttrykk for noe langt mer enn å «tråkke gærn't». Å engasjere en torpedo for å forhindre at et kronvitne stiller opp i en rettssak fordi det vil tjene hans klients sak, er uttrykk for en etisk brist som gir grunnlag for å stille spørsmål ved hans egnethet som advokat — også i de 89 andre sakene han årlig prosederer.

Vi mener advokaten har sluppet unna med en usedvanlig mild dom. Domstolene bør statuere kraftigere eksempler når slike saker kommer for retten. Vår rettsstat er avhengig av at vi kan ha tillit til at alle parter i en rettssak er bundet av sine profesjonelle forpliktelser, både som påtalemyndighet, dommere og forsvarere. Svikter noen her, er det et anslag mot vår rettsstat og de verdier den er tuftet på.

Vi vet at Advokatforeningen tar disse spørsmålene alvorlig og arbeider for økt bevisstgjøring om advokatetikk, både når det gjelder utøvelsen av advokatrollen og andre sider ved advokatyrket.

Advokatforeningens egen selvdømmeordning gjennom disiplinærutvalgene har uten tvil en forebyggende effekt, ikke minst etter at man nylig har vedtatt at utvalgenes avgjørelser skal være offentlig tilgjengelig. Men noen saker er så grove at de berettiger offentlig påtale. Som denne dommen - som bør stå til skrekk og advarsel.