Vi hører det hele tiden. Sørlendinger er forsiktige og mindre villig til å kalle en spade for en spade. Det høres ut som svakhetstegn når vi leser forskere, kommentatorer, og medienes vinkling av fenomenet – og får enkelte av oss til å spisse ordene og bli mer aggressive. Man er ingen «sørlending», må vite! Men det er nettopp takket være vår væremåte at vi er Norges fremste eksportregion på bearbeidede varer, og har en turistnæring som står fjellstøtt.
Det at vi blir sett på som forsiktige, konfliktsky, og lite selvhevdende er det samme fenomenet har gjort at vi oppleves som høflige, vennlige, relasjonsbyggende og løsningsorienterte. Vi har en kultur på Sørlandet som er lik dannelsens kultur.
Dannelse handler om å kunne se og møte den andre slik at han føler seg vel. Dannelsen trer fram i forretningslivet når vi møter meningsmotstandere med respekt, forståelse, og en nyansert innstilling. Slik får vi lyttere til våre argumenter, og saken større sjanse til å dreie i vår favør. Dannelsen trer fram når vi møter turister med smil, og vanskelige besøkende med vennlighet. InFact målte forleden vår dialekt til å være Norges vakreste, mens bergensdialekten havnet på bunn. Det er et symptom på at vi har noe umistelig vi må hegne om.
På UDs aspirantskole dannes ambassadører for å sikre Norges interesser i utlandet uten at vi havner i konflikt og støter noen fra oss. Det er en treårig skolering i kulturforståelse, etikette, og relasjonsbygging. Det hadde visst flere trengt.
– De helt grunnleggende kodene er borte hos nordmenn, sier leder for Innovasjon Norge i Storbritannia, Arild Blixrud til E24. I samme artikkel sier Atle Jordahl, direktør for internasjonale relasjoner i Administrativt Forskningsfond, at nordmenn er kontekstblinde i møte med andre kulturer.
Artikkelen beskriver nordmenn som krevende og rett på sak. Nordmenns omgangsform blir oppfattet som uhøflig, lite raffinert, og lite omtenksom. – Du skal være sikker på at du har etablert god kontakt før du begynner med business, og nordmenn er for kjappe og for rett på, sier Blixrud. Det nordmenn flest da opplever som lange innledende runder, dans rundt grøten, og tregt, er det som skaper relasjoner og suksess i utlandet.
Så derfor: Er vi villige til å endre vår flerehundreårige kultur som har gitt oss internasjonale relasjoner, maritim industri, og en verdensledende teknologisk industri og prosessindustri? Vil vi forkaste vår kultur og identitet som respektfulle, vennlige, og imøtekommende, fordi andre setter feiltolkede merkelapper på fenomenet?
Når borgerskapet på Frogner en gang ville ha sørlandske tjenestepiker, var det fordi de hadde dannelsen i ryggraden. Når sørlandske redere og virksomheter oppnådde og oppnår kontrakter i hele verden, er det fordi vi er dyktige i fag, men også evner å rede ut eventuelle meningsforskjeller, finne kompromisser og vinn-vinn i forhandlinger uten at motparten mister ansikt. Når Steinar Olsen i Stormberg vinner hjerter i hele landet, er det ikke fordi han er en knallhard utbytterytter. Han tar miljøansvar og evner å se at selv de mindre heldige blant oss har ressurser som kan komme til nytte.
Samfunnsansvar var den sørlandske forretningsmodellen lenge før forskerne fant det som teori og ble et kult uttrykk blant næringslivsledere i hovedstaden. Vi kan spore den tilbake til de gamle skipsrederne, og hvor Ugland fortsatt etterlever modellen. På Sørlandet er vi ikke oss selv nok, og vinner på det.
Nå finnes det situasjoner hvor usminket tale er best og dannelsens høflighet må vike. Det er klart at vår kultur har en slagside ved at vi kan fremstå som utydelige og vage for de som er uvant med slikt. Vi kan absolutt bli bedre på å skjerpe uttrykket der det passer. Men på ordkrigenes slagmark ligger det ofte igjen fastlåste konflikter og tusen muligheter for løsning.
Den sørlandske kulturen er under press fra mange hold. Forskere, kommentatorer, mediene. Det blide livet på Sørlandet er det mange som forsøker å gjøre surt. Vi må våkne slik at vi ikke mister vår egenart og konkurransefordel. Våre sørlandske ledere bør heve seg og være stolte av å kunne lede folk med respekt for at de er «mennesker», ikke hakkekyllinger og ressurser til egen vinning. De bør være stolte av at de tar hensyn til at mennesker har familier, privatliv, og at de innser at medarbeidere presterer bedre om de blir sett som hele (Gillian Warner-Søderholms, BI). Våre ledere må bli stolte av at de viser høyere grad av tillit til sine omgivelser enn det man finner i andre landsdeler (Agderforskning/IRIS, prosjektrapport 24/2008). Det er attraktivt for arbeidstakere å ha slike ledere.
Og vi vanlige sørlendinger må begynne å bli stolte av at vi tilhører en kultur som er norgesmestere i vennlighet og dannelse. Det er vår konkurransefordel i turistnæringen, handel, og internasjonale forretninger. Det vår fordel i kampen om hodene, og det er dette som gjør at vi trives på Sørlandet. La oss bli litt stolte av hvem vi er, folkens.
Prosjekt Omdømme Sørlandet er et prosjekt opprettet av Agderrådet og har i dag følgende partnere: Sparebanken Sør, Eyde-nettverket, Dyreparken, Sørlandet sykehus HF, UiA, Agder Energi, NCE NODE, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Arendal kommune, Kristiansand kommune, IK Start.