Node-klyngens fremvekst er en historie uten tidligere paralleller på Sørlandet. Ja, den som leter etter noe tilsvarende i andre land og Tellus' økonomiske historie, skal få streve.
Da klyngeorganisasjonen ble etablert i 2005, omsatte 29 medlemsbedrifter samlet for fem milliarder kroner. Ordrebeholdningen var 2,5 milliarder og de hadde 1800 ansatte. I dag omsetter 58 bedrifter for et sted rundt 40-50 milliarder kroner og har det dobbelte i ordrebøkene. Alene de siste ukene har ordrebeholdningen vokst med flere milliarder. Medlemsbedriftene har 8000 ansatte. Inkluderes ringvirkningene fra andre bedrifter som hyres inn for å gjøre alt mulig, er vi på rask vei mot 10.000 arbeidsplasser.
Der ligger leverandørbedriftenes viktigste bidrag: mange tusen, til dels godt betalte jobber. Brorparten av dem byr på høye kompetansekrav og ditto, faglig utfordringsnivå. Og forgreningene ut i verden er sterke. I sum: fantastisk for Sørlandet.
Skatt blir det også.
Oversikten over noen av Node-ledernes ligningsmessige formuer, inntekt og skatt indikerer hva toppene er gode for og tjener. De ligger på nivå med de øverste lederne i annen, norsk industri – det skulle da også bare mangle. Og de betaler sin skatt til fellesskapet, med eller uten glede.
Lederlønninger kan man mene ymse om. På en dag som denne har de kuriøs underholdningsverdi. Men snakker vi om Node-bedrifter, lønn og skatt, så tynger gjennomsnittsnivået blant 8000 ansatte langt mer enn en håndfull toppsjefer. Når normalt dyktige ingeniører tjener 600-700.000 kroner i året, og det er noen tusen eksemplarer av arten, så kan futen sende atskillig til Sigbjørn Johnsen med vennlig hilsen fra Sørlandet.
Og så er der en annen lavprofilert, høytlønnet gruppe: Vår tids sjøfolk, de dyktige fagfolkene som monterer og tester offshoreutstyr i Korea, Singapore, Houston eller Kina, og som kan dra av gårde til hvor som helst i verden på en times varsel for å fikse noe som har gått i stykker. Det er mange hundre av dem, og når alle tilleggene og diettpengene regnes med, har de årsinntekter som kan ligge godt over millionen.
Jeg misunner dem ikke stresset, tidssonebyttene og fraværet fra ektefelle og barn. Men til forskjell fra min maskinist-oldefar som seilte ute i fem år av gangen for en luselønn, har de det som plommen i egget.
Verden går fremover.