Et oppdragsforskningsinstitutt er avhengig av å levere kvalitet i det som publiseres i instituttets navn. Vi har gode rutiner for kvalitetssikring og vi benytter seniorforskere med spesialkompetanse innen de ulike fagfelt for dette formål. Rutinene er mitt ansvar. Jeg forbeholder meg også retten til å gripe inn dersom jeg ser at noe ikke holder faglig mål. Vi har ikke det Dag Aasland ved UiA kaller et lavterskeltilbud for publisering ved Agderforskning. Enten står vi inne for den faglige kvaliteten, eller så dreier det seg om fagfellevurderte artikler den enkelte forsker får publisert i anerkjente tidsskrifter. Det legger ledelsen i Agderforskning seg selvsagt ikke opp i, her er jo nettopp publikasjonen blitt vurdert.

Det er ikke riktig at jeg nektet å publisere rapporten. Ellingsen fikk tilbud om å rette opp svakhetene eller finne en annen utgiver. Ellingsen valgte i og for seg begge deler – både å finne en annen utgiver (Universitetet i Agder) og å rette opp rapporten. Han har med andre ord tatt mye av kritikken til følge. Han må da ha ment at jeg hadde rett.

Ellingsen har brukt data fra Norsk Monitor, en nasjonal undersøkelse som gjennomføres av Synovate annen hvert år. For å få et stort nok utvalg i Agder har han tatt med svarene fra 2001, 2003, 2005 og 2007 i sin undersøkelse. Han har så konstruert en gruppe tradisjonelle menn som utgjør 28-29 prosent av alle menn i hans utvalg (109 respondenter totalt). Dette er en helt grei tilnærming. Problemet oppstår når han skal analysere denne gruppen i detalj. Når utvalget er på 109 respondenter må man operere med betydelige feilmarginer.

Ellingsen konkluderer med at tradisjonelle menn på Sørlandet har et utdanningsnivå ”fullt på høyde med landssnittet”, at de har høy inntekt etc. Tradisjonelle menn på Sørlandet ”en sterkere sosial posisjon” enn tradisjonelle andre steder i landet.

Vi testet Ellingsens variabel ”tradisjonelle menn” mot et noe større utvalg ved å ta med årgangene 1999 og 2009 av norsk monitor. Tallene endret seg til dels betydelig. Andelen unge tradisjonelle går ned fra 37 til 29 prosent. Det viser hvor stor usikkerhet materialet er forbundet med. I vårt utvalg har tradisjonelle på Sørlandet lavere inntekt og utdannelse enn alle menn i landet for øvrig, tradisjonelle eller ikke.

Ellingsen har slått sammen alle med videregående skole og alle med høyere utdannelse. Det mener jeg er misvisende i forhold til hva vi normalt forstår med høyere utdannelse. For øvrig er begrepet ”sosial posisjon” kommet inn etter mine merknader – opprinnelig konkluderte Ellingsen med at de tradisjonelle var ”i posisjon” med makt. Han har i etterkant tonet dette ned.

Min andre innvending gikk på nettopp det: at tradisjonelle menn har makt. Det kan godt hende de har det, men man kan ikke konkludere fra en studie av hvem noen er til at de har makt. Ellingsen har ikke foretatt en studie av maktrelasjoner.

Min tredje innvending handler om hvorvidt studien bekrefter en egen ideologi for Sørlandet. Det er hans utgangshypotese, men gruppen som er studert er nettopp valgt ut fordi de representerer denne ideologien. De representerer ikke flertallet, ei heller av religiøse. Derfor går resonnementet i sirkel.

Ellingsen har ikke kvalitetssikret rapporten i tråd med våre prosedyrer. Normalt vil vi jo få avdekket metodiske svakheter lenge før en rapport publiseres. Det for den enkelte forsker dramatiske skritt å stanse en rapport er derfor et unntak. Jeg understreker at han fikk valget: rette opp eller la være å publisere.

Rapporten er ikke representativ for Agderforskning. Våre forskere holder et høyt faglig nivå. Flere publiserer i internasjonalt i anerkjente tidsskrifter med fagfellevurdering, som er forskningens egen ordning for kvalitetssikring og utvikling.