I en lederartikkel i Fædrelandsvennen 12. desember kommenteres møtet som en delegasjon fra Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand Kommune hadde med statsråd Kleppa fredag 9. desember. Lederartikkelen karakteriserer møtet som en flau forestilling under henvisning til at delegasjonen forlot hovedstaden med uforrettet sak. Som deltaker i møtet, og på basis av angjeldende saks realiteter, har jeg en annen oppfatning.

Møtet hadde to hensikter:

1. Å dokumentere hvorfor departementet uavkortetbør utbetale transje 4 på 60 millioner kroner under belønningsavtalen med kristiansandsregionen.

2. Å få bekreftet at departementet er kjent med den absolutte nødvendighet av at vår region må få tilført betydelige statlige midler til veiformål i forbindelse med de bypakkene som planlegges lansert til neste år. Det var også viktig for oss å lytte til informasjon og synspunkter fra departementets side vedr kriterier for å få tilført bypakkemidler.

Beløpsmessig er punkt 2 utvilsomt det viktigste. Her vil og mådet bli snakk om svært betydelige midler i årene fremover for kristiansandsregionens del. Efter en gjennomgang av de trafikale utfordringene vi har i vår by, var det gledelig å notere at ministeren bekreftet at departementet deler det synet at behovet for statlig økonomisk medvirkning til å løse våre voksende problemer på samferdselssektoren er klart til stede. De nærmere kriterier for å kunne motta statlige midler i nødvendig omfang er ikke klare enda, men det var utvilsomt nyttig å ha denne dialogen med departementet på et tidlig stadium av utformingen av bypakkeregimet.

Når enkelte politikere velger å si at vi står i fare for å miste 60 millioner, så velger man altså å peke på et teoretisk og svært lite realistisk worst case scenario

Vedr punkt 1, er det riktig at vi ikke mottok noe klart svar, slik ministeren også har informert pressen om, og det er også riktig at vi fikk beskjed om at departementet var svært opptatt av tiltak som reduserer trafikken i rushtrafikken. Konkret vedrørende mulig avkorting av transje 4, sa ministeren at hun ikke i dag kan si om utbetalt beløp blir 10, 20, 30 , 40, 50 eller 60 millioner, men at dette vil avhenge av hva vi kan rapportere vedrørende måloppnåelse og tiltak innen utgangen av januar. Når enkelte politikere velger å si at vi står i fare for å miste 60 millioner, så velger man altså å peke på et teoretisk og svært lite realistisk worst case scenario, og jeg oppfatter det som om denne form for nedsidemaksimalisering neppe tjener byens interesser.

Jeg mener at kristiansandsregionen har en meget prosedabel sak, blant annet basert på følgende:

Avtalen har to tallmessig kvantifiserte målsettinger:

1. Den samlede biltrafikken i området skal ikke øke fra og med 2010, og helst reduseres. Statistikk fra Statens vegvesen viser en nedgang i totaltrafikken på målepunktene ved utgangen av oktober 2011 på 2,9 prosent sammenlignet med 2010. 2. Biltrafikken gjennom bomringen i rushtiden skal i avtaleperioden reduseres med 5 prosent sammenlignet med 2008. Statistikk fra vegvesenet viser en reduksjon på 2 prosent ved utgangen av 2011 sammenlignet med 2008. Her er altså trenden snudd. Viktigst er imidlertid å merke seg at det ikke foreligger god statistikk for gjennomgangstrafikken, men Vegvesenet anslår at den har økt svært kraftig. Noe antyder godt over 10 prosent i perioden.

Det er lite trolig at rushtidstiltak i Kristiansand uansett vil kunne påvirke adferden for eksempel til bilister på vei fra Oslo til Stavanger. Det nevnes også i KVU som avtalen henviser til, at befolkningsveksten i perioden skal være basis for å justere måltallene.

De faktiske tall viser altså at meget er oppnådd og at vi er på rett vei, mens usikkerheten i statistikkgrunnlaget for gjennomgangstrafikken gjør at adferdsendring for lokale trafikkanter sannsynligvis sterkt undervurderes.

Så er det stridens kjerne, rushtidsavgiften. Avtalen sier: "Rushtidsavgift eller andre tiltak med tilsvarende effekt utredes nærmere i KVU med sikte på gjennomføring i 2011".

Vi har gjennomført en rekke tiltak, og planlegger flere. Hvorvidt de har tilsvarende effekt, er vanskelig å si. Det er jo blant annet ikke i avtalen definert på hvilket nivå rushtidsavgiften var tenkt lagt, og det har formodningen for seg at dette er en svært viktig variabel. I møtet ble det fra departementets side blant annet vist til Trondheim som en foregangskommune som har innført rushtidsavgift. Så vidt vi forstår er den på 20 kroner, mens basisprisen i vår bomring er 21 kroner.

Kristiansand har doblet bompengetakstene i 2010, og avskaffet det prisgunstige årskortet. Vi har prioritert kollektivfelt på bekostning av bil, og blant annet omgjort ordinært kjørefelt til bussfelt; har lagt forholdene til rette for syklister, og er kåret til Norges sykkelby. Flere park and ride anlegg etablert og under etablering.

...det vil være rimelig å forvente at de 60 millioner kronene som er avtalt for 2012 bør utbetales uavkortet.

Min beskjedne påstand er altså at Kristiansand har gjort og gjør en formidabel innsats for å løsetrafikkproblemene. De foreliggende tall for trafikkutvikling i rushtid og totalt viser også de at vi er klart på rett vei, og usikkerhet med hensyn til statistikk, begrepsinnhold/definisjoner i avtalen, og manglende angivelse av hvilke restriktive tiltak departementet totalt sett vil anbefale og akseptere, gjør at det vil være rimelig å forvente at de 60 millioner kronene som er avtalt for 2012 bør utbetales uavkortet.

Når det gjelder de svært betydelige bypakkemidlene som videre skal tildeles, vil Kristiansand være helt avhengig av å finne frem til et konstruktivt grunnlag og avtaleverk i forhold til disse i dialog med departementet. Blir rushtidsavgift et ubetinget krav for å få tilgang til statlige midler i den sammenheng, er det all grunn til å se på dette på nytt også for politikerne i vår by. Men vi mener at rushtidsavgift i utgangspunktet er et onde med skjeve sosiale utslag blant annet i disfavør av barnefamilier og personer med dårlige og tidskonsumerende kollektivtilbud som alternativ til bilbruk.

Jeg noterer at fylkestingspolitikere og opposisjonspolitikere i Kristiansand uttrykker stor frykt for å miste belønningspengene fra staten på 60 millioner kroner for neste år. Som ordfører i Kristiansand synes jeg det er lite sympatisk at de derfor velger å ikke prosedere en god sak og foretrekker åsende regningen for sin politiske usikkerhet til vår bys innbyggere, og da særlig til dem som ikke har noen fornuftige alternativer til å benytte bil også i rushtiden.