Sju personer ble skadet da fluktbilen braste inn i andre biler som hadde stoppet foran politiets raskt improviserte sperringer.Vi synes ikke dette noen tillitvekkende beslutning fra Riksadvokatens side. Det ble forvoldt betydelig skade på mennesker og materiell ved tildragelsen i Søgne. Samtidig innrømmer politimester Ansten Klev at politiet har mye å lære av hendelsen. Det er vel og bra, men det hadde vært egnet til å sette en klarere standard om Riksadvokaten hadde satt en tydelig grense for hvor mye uforstand det skal være mulig å utvise i tjenesten uten at det er straffbart. Når liv og helse skades som følge av slett skjønn, er etter vår mening denne grensen overskredet.Folks tillit til at politiet gjør jobben sin, er en av grunnforutsetningene for at vårt rettssystem skal fungere etter hensikten. Vi har et på mange måter rettskaffent politi, og mye av den mistro som blir politiet i andre europeiske land til del, eller for den saks skyld i USA, har vårt land vært forskånet for. På ett område står det likevel ikke så bra til, og det er når det gjelder politiets evne til å gå sine egne etter i sømmene. Siden Maridal-saken i Oslo og politivold-saken i Bergen i sin tid satte sinnene i kok, har vi hatt en debatt om dette.Denne debatten har bl.a. avfødt opprettelsen av det særskilte etterforskningorganet, Sefo, som har til oppgave å gå inn i de sakene der politiet tidligere gransket seg selv. Erfaringene med Sefo er blandede. Svært få saker ender med påtale og straffereaksjoner. Og når stats— og riksadvokatembetene, som i tilfellet med biljakten i Søgne, også bidrar til å plukke vekk det som Sefo anfører, blir inntrykket forstemmende.Det har den siste tiden festet seg et inntrykk av at lite biter på politiet og rettssystemet når det gjelder politiets egen opptreden. Samtidig har vi fått flere eksempler på at politiet har straffeforfulgt folk inn i aftensangen for å ha ytret et og annet ukvemsord i møte med lovens lange arm. Slikt er ikke bra og bekrefter forestillingen om et politi- og rettsvesen som sluker kamelen og avsiler myggen.Politimester Klev er glad for at denne saken er brakt ut av verden. Det føler han seg sikkert forpliktet til å mene som sjef for dem som ble gransket. Men som sjef for et politidistrikt, burde han forstå at hensynet til allmennheten hadde krevet en annen reaksjon. Ved at saken er henlagt, er den nettopp ikke brakt ut av verden. Den er snarer lagt som sten til den byrden av henlagte saker som tynger forholdet mellom politi- og rettsvesen på den ene siden og publikum på den andre.