Arbeiderpartiet, eller snarere dets ledelse, har sviktet de virkelig fattige i vårt land, Arbeiderpartiet bruker ikke de menneskelige ressursene bevegelsen rår over; i stedet er det en elite i Oslo som styrer, en elite der de fleste kjenner hverandre og lever et liv som er fjernt fra hva den menige velger opplever som sitt, sier Steen, og bruker millionær og statssekretær Jonas Gahr Støre som eksempel.Da går det som pleier å gå når Steen tar bladet fra munnen. Det blir bråk. Og den som mest har latt seg hisse opp denne gangen, er partisekretær Solveig Torsvik, som i Aftenposten lirer av seg at hun er lei av gamle gubber som tiltar seg rollen som den som gir råd fra hornet, før hun innfult nok legger til at hun ikke kan vite om Reiulf Steen er en slik en før hun har lest boken. Mer dobbeltkommuniserende går det ikke an å være. Får egen del kunne vi tenke oss å legge til at det ikke finnes verre enn sure, halvgamle kjerringer, men at vi vil utsette å henregne Solveig Torsvik til arten før hun har kommet til Fædrelandsvennens redaksjon og tedd seg for oss. Slik er altså det indre livet i Arbeiderpartiet om dagen, og slik blir altså reaksjonen når en av partiets veteraner klinker til og gir sine diagnoser. For Steen har svært mye rett i det han sier. I det gamle Sovjet ble de kalt nomenklaturen, den avsondrede klasse av sovjetborgere som utgjorde makten. Arbeiderpartiet har også sin nomenklatur. Den utgjøres nasjonalt av folk som først og fremst utmerker seg ved at de kjenner hverandre og at de ikke akkurat lever livene sine i nærkamp for egne faglige, sosiale og økonomiske rettigheter.Den som ikke ser at dette er blitt et problem for Arbeiderpartiet, mangler rett og slett gangsyn. Nå tror vi ikke at Solveig Torsvik er så på siden av virkeligheten at hun ikke innser at partiet nettopp har et slikt problem. Kanskje var det derfor hun reagerte som hun gjorde, fordi Reiulf Steen traff der det smertet mest.Utfordringen er likevel ikke å stille den diagnosen Steen stiller en gang til. Den store utfordringen er å få gjort noe med det. Steen har ikke noe patentsvar på hvordan Arbeiderpartiet igjen skal få grepet om de store velgerskarene, som han heller ikke hadde det i sin egen formannstid. Reiulf Steen er en elegantier mellom to permer og en løve på talerstolen, men ingen stor praktisk-politisk strateg.Igjen har han stilt de riktige spørsmålene, slik han ofte gjør, men latt være å presentere svaret. Det er han selvfølgelig i sin fulle rett til å gjøre. Tidspunktet er også riktig. Det er snart landsmøte i partiet, og da kan jo et par runder om innavl i egne rekker og borgerliggjøring av egne kadre virke forfriskende for regjeringspartiet. Eller hva — Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Solveig Torsvik?