Innvandrere og jobb

Ifølge Jada gir mange opp og flytter fra byen.

Undersøkelser støtter Edward Jadas påstander. Fire av ti innvandrere med høyskoleutdanning er overkvalifisert for jobben de har. Det er dobbelt så mange som i resten av befolkningen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Vanskeligst er det for personer fra ikke-vestlige land. Over halvparten av innvandrere fra Asia og Afrika får ikke fullt yrkesutbytte av utdanningen sin. Ifølge SSB-rapporten er høyt utdannede, ikke-vestlige innvandrere overrepresentert blant håndverkere, produksjonsarbeidere, sjåfører, i hotell— og restaurantbransjen og som renholds- og hjelpearbeidere.

Arbeidsmarkedet er en nøkkelarena for integrering av innvandrere. Gjennom arbeid skaffer de seg inntekt og ressurser til å delta på andre samfunnsarenaer. Bedre økonomi gir dem større valgfrihet og muligheter på linje med resten av befolkningen. Voksne i arbeid de er utdannet til blir også viktige eksempler og rollemodeller for barn og unge, som ser at det er muligheter, selv om de ikke har norsk opphav. Unge med innvandrerbakgrunn vil bedre se nytten av å skaffe seg utdanning når de opplever at foreldregenerasjonen er i jobb.

Det er et samfunnsøkonomisk tap når yrkesaktive er overkvalifisert for den stillingen de har eller står utenfor yrkeslivet. Vi har en lang vei å gå når det viser seg at det fortsatt er vanskeligere for ikke-vestlige innvandrere å få innpass på arbeidsmarkedet enn for andre når kvalifikasjonene er like gode.

Flere bedrifter burde sette seg rekrutteringsmål – og etterleve dem. I Kristiansand har 7-8 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Hvordan speiles dette i bedriftene? Noen kan vise til resultater, men altfor få. Bedrifter som ansetter medarbeidere med innvandrerbakgrunn i jobber de har relevant utdanning for, viser samfunnsansvar. Det kan også gi unge motivasjon til å ta utdanning når de ser at det finnes jobbmuligheter.