Det vises til innlegg i Fædrelandsvennen 2. november ved styremedlem Eyolf Bakke i Sørlandet Sykehus Helseforetak (SSHF). Styret vedtok 28. oktober direktørens innstilling om å nedlegge akuttnevrologisk sengepost SSA, fjerne nevrologisk vaktsystem SSA og overlate slagbehandlingen ved SSA til indremedisinere utenom vanlig arbeidstid. Dette til tross for store protester, inkludert folkemøte og fakkeltog. Aust-Agders befolkning og fagfolk ved SSA ble ikke hørt.
Både styret og ledelsen ved sykehuset var godt informert om at prosessen bak direktørens innstilling var ensidig og virket forhåndskonkludert. Det forelå formelle skriftlige protester fra tillitsvalgte, fra medisinsk avdeling og fra 15 ordførere i Aust-Agder. Alle ba av forskjellige grunner om at avgjørelsen måtte utsettes, slik at man kunne se denne saken i sammenheng med den totale strategiplan for sykehusets fremtid. Når så alvorlige og samstemte innvendinger fra så store og viktige grupper ikke blir tatt hensyn til, vitner det om en total mangel på respekt.
Det er fattet et vedtak som strider imot styrets proklamerte intensjon om å ta hensyn til Sørlandets befolkning som en helhet. Det strider også direkte imot utsagn om å legge til rette for et bærekraftig sykehus med rekrutterende fagmiljøer i Arendal. Styret er ikke troverdig, de sier en ting og vedtar det stikk motsatte.
Norsk nevrologisk forening (NNF) har i saken uttalt seg om «nødvendigheten av at akutte hjerneslagpasienter tilses av leger med nevrologisk kompetanse, uavhengig av tid på døgnet. Det er også NNFs mening at nevrologisk døgnservice er en selvsagt del av det faglige tilbudet til befolkningen i et fullverdig akuttsykehus. Slik døgnservice kreves også for å kunne opprettholde og utvikle et nevrologisk fagmiljø og utdannelsesmuligheter over tid».
Vi er enig med Bakke i at SSA må tilby slagbehandling 24 timer i døgnet. Nevrologer og ikke indremedisinere må stå for denne behandlingen, slik Norsk nevrologisk forening anbefaler. Indremedisinsk avdeling kan ikke ta dette ansvaret slik avdelingen er organisert i dag. Det vil kreve betydelig ressurstilførsel og komplisert opplæring dersom dette skal gjøres faglig forsvarlig. Det er uakseptabelt at verken ledelsen eller styret har diskutert dette seriøst med medisinsk avdeling.
Det er mulig å løse problematikken med vaktsystem både ved SSA og SSK innen eksisterende økonomisk ramme og bevare akuttnevrologisk sengepost ved SSA. Dette har vært lagt fram for direktør og styreleder i dialogmøte, men er ikke tatt til følge. Justeringer i vaktsystemet kan frigjøre legeressurser slik at behovet for fremtidig poliklinisk kapasitet kan dekkes, samtidig som man har nevrologisk vakttjeneste ved begge sykehus.
Vedtaket innebærer at pasienter med akutte nevrologiske tilstander skal legges inn ved SSK. Behovet for ambulansetransport vil dermed øke. Styret har ikke tatt dette med i sine økonomiske beregninger. Anslagsvis må man bemanne en ambulanse til i Aust Agder. Dette koster ca. 3,5 millioner kroner årlig, noe som langt overgår de besparinger man har anslått ved den vedtatte omorganiseringen.
Nevrologene er viktige støttespillere i diagnostikk og behandling av pasienter ved andre avdelinger, ikke minst kritisk syke pasienter. Fravær av nevrolog vil svekke kvaliteten ved intensivavdeling, kirurgisk avdeling og indremedisinsk avdeling og ytterligere bidra til at befolkningen i Aust Agder får et dårligere sykehustilbud.
Nå har man vedtatt en omfattende endring i sykehusets struktur. Det må være prinsipielt feil å vedta en slik endring før en generell strategiprosess. Endringen har konsekvenser for driften av mange avdelinger.
Vi har vært vitne til en prosess hvor alvorlige faglige, politiske og økonomiske innsigelser ikke er tatt hensyn til. Konsekvensene for sykehuset som helhet er ignorert og Aust Agders befolkning (ca. 40 % av Agders populasjon) står igjen med et svekket tilbud. Det er løgn å påstå at dette er å styrke sykehuset som helhet. Vi ser ingen annen mulighet enn å gå til ledelsen i Helse Sør-Øst for å annullere vedtaket i nevrologi og slagsaken og for å sikre at fremtidige avgjørelser blir basert på en balansert prosess der hensynet til befolkningen står i sentrum.