Budsjettprosessen i Kristiansand har vært smertelig for Høyre. I et bystyre med total borgerlig dominans har partiet stelt seg slik at det er blitt stående alene sammen med Arbeiderpartiet. Mye av ansvaret for at Høyre er blitt isolert av de andre borgerlige partiene, må ordfører Per Sigurd Sørensen påta seg.

Slik budsjettprosessen utviklet seg, ville det logiske ha vært at Høyre brøt med Arbeiderpartiet. Det skjedde ikke. I stedet opptrådte Høyre sammen med Ap så steilt i forhandlingene med KrF at lederen Jørgen Kristiansen tok initiativ til et bredt budsjettforlik fra ytterste høyre til ytterste venstre. Dermed ble Høyre sittende igjen med svarteper.

Varaordfører Mette Gundersen er neppe fornøyd med at det ikke lyktes å få gjennom et budsjett Arbeiderpartiet hadde satt sitt stempel på. Likevel har hun ingen grunn til å være skuffet. Med tanke på at sosialistisk side bare har 14 av 53 representanter i bystyret, har Arbeiderpartiet skaffet seg enorm innflytelse. I rollen som varaordfører har Gundersen drevet gjennom mye Ap-politikk det siste året.

Høyre kan komme til å slite lenge med det som har skjedd i årets budsjettprosess. Hvordan skal partiet klare å overbevise borgerlige velgere om at en stemme til Høyre er en stemme for borgerlig politikk, når partiet er parkert på sidelinjen sammen med Ap når kommunebudsjettet sys sammen? Samlivet med Ap i kontorene på Torvet kan komme til å koste partiet dyrt.

Det er nesten tre år igjen av inneværende bystyreperiode. De ulike partiene og representantene skal leve sammen også etter høstens budsjettkrig. Hos flere av aktørene er det nok mange såre følelser, og spørsmålet er hvordan de skal kunne samarbeide videre. Ganske åpenbart er det at allianser som har oppstått denne gang neppe er levedyktige. Til det er de politiske og ideologiske avstandene for store.

KrF hadde behov for å markere at det går en grense for hva partiet vil finne seg i. Vi antar at ordførerpartiene har forstått budskapet. Når det har gått en tid, ser vi ikke bort fra at høstens oppgjør kan ha renset luften, og at det kan skape klima for samarbeid og allianser som er tuftet på respekt og likeverdighet – og ikke på at noen vil trumfe gjennom sin vilje.