Ove Sten Olsen hadde et vektig avisinnlegg mandag 24. november. Mange sentrale problemstillinger knyttet til utviklingen i Kvadraturen ble tatt opp. Flere andre avisinnlegg i dagene etter er inne på lignende problemstillinger. Dette er derfor et generelt tilsvar, men aller først noen konkrete kommentarer til Olsen.

De utfordringene vi står midt oppe når det gjelder Kvadraturen, er faglig krevende og vanskelige, men ikke «spennende» – til det er de for viktige. Når «manglende utredningskapasitet hos plan— og bygningsetaten, inkompetanse eller bevisst manipulering», brukes av Ove Sten Olsen som mulige forklaringer i en bestemt sak, må jeg, som leder for etaten, forvente at dette dokumenteres, og ikke slenges ut som lettvint mistenkeliggjøring.

Det som akkurat dette går på, er veiatkomsten til Odderøya via Silokaia, en sak som flere ganger er besvart gjennom grundig politisk behandling, selvsagt med skikkelig dokumentasjon av de ulike alternativene som har vært analysert.

Som plan- og bygningssjef vet jeg at jeg har en viktig rolle i kommunens utvikling. Jeg er del av et fagmiljø med kolleger som i sum dekker et bredt spekter av spisskompetanse. Det sier seg selv at vi, som i stor grad er med og former Kristiansand i fysisk forstand, bygger våre anbefalinger på et mest mulig solid grunnlag. Det betyr ikke at vi alltid treffer blink, men det betyr heller ikke at vi stort sett arbeider på måfå.

La meg for ordens skyld presisere: Plan- og bygningsetaten, med byutviklingsstyret som nærmeste politisk organ, har fagansvaret for kommunens arbeid med regulerings- og bebyggelsesplaner, hele prosessen fra idé til ferdige planer. Revisjon av Kommuneplanen og av Kvadraturplanen er ikke del av dette.

Slik som situasjonen har vært de senere år, er store endringer initiert av private utbyggere og av kommunale byggeprosjekt. Loven gir klare føringer m.h.t. tidsfrister, og plan- og bygningsetaten kan i begrenset grad stoppe tilsiget av nye prosjekt. Våre primære planoppgaver er å sørge for at hvert enkelt av prosjektene får innhold av høy kvalitet, og at summen av konsekvensene, som prosjektene hver for seg har, holdes innen akseptable rammer.

I et hektisk, konkurransepreget marked, hvor den enkelte utbygger søker å presse fram egne prosjekt, må etatens fagfolk uansett gjøre sine prioriteringer i samsvar med bystyrets vedtak og plan- og bygningslovens bestemmelser. I dette ligger også at vi arbeider etter anvisningene i Kommuneplanen, Murbyplanen og Kvadraturplanen.

De vanskeligste utfordringene vi står overfor i hverdagen, er knyttet til:

1. Kvadraturen som landsdelssenter og som et levende bysenter.

2. Dynamiske samfunnsendringer hvor funksjoner omlokaliseres.

3. Trafikk og håndtering av trafikkøkning.

4. Praktisk bruk av vedtatte planer.

1. Kvadraturen er det ubestridte største og mest vekstkraftige senter i landsdelen, og det i seg selv trekker til seg nye virksomheter. Flyplass, jernbane, ferjeforbindelse til utlandet, knutepunkt i stamveisystemet, regionale funksjoner, universitet, fire fem bedrifter i det absolutte toppsjiktet globalt; dette er bare noen av stikkordene bak utviklingen som preger Kristiansand. Kvadraturen blir stadig mer attraktiv i flere sammenhenger, noe som kommer til syne bl.a. ved større bredde i kultur- og fritidstilbudet.

2. En annen drivkraft henger sammen med endringer i geografisk plassering av ulike virksomhetstyper. Bilforhandlere har for lengst flyttet fra sentrum til Sørlandsparken, det samme har arealkrevende møbelbutikker osv. Dette skyldes dels skjerpet konkurranse om areal i sentrum, dels større bilavhengighet. Fraflyttede arealer sentralt fylles med andre funksjoner, og dette dynamiske aspektet finnes igjen i de fleste byer av en viss størrelse. Lignende virkning har selvsagt flytting av havna til Kongsgård/Vige.

3. Omlokalisering og endret funksjonsfordeling har trafikale konsekvenser. Det som umiddelbart kan registreres, er økning i flytte- og anleggstrafikken. Den varige endringen kommer først når det nye lokaliseringsmønsteret er etablert. Kvadraturen preges av nettopp dette; Tangen er under utvikling, Kilden bygges, flere kvartaler har store ombyggingsprosjekt osv. I tillegg kommer de generelle endringer i kjøremønster for gods og persontransport, kollektivtilbud og bilbruk. En sak for seg er trafikkmengde, veikapasitet og fordeling, en annen tilnærmingsmåte er å vurdere trafikkbelastningen mot en nærmere definert tålegrense. Eksempelvis så vil ikke veiens evne til å «svelge unna» trafikkmengden opp mot kapasitetsgrensen, være tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag, når veien er nær nabo til sykehus, barnehage eller skole. I så fall vil trafikkmengden måtte «strupes», slik at den holdes under tålegrensen (som vil ligge godt under kapasitetsgrensen for veisystemet).

4. Endringer i etterspørselen, i behovssammensetning og i tilbud er alltid vanskelig å forutse, og overordnede planer vedtas derfor med tidsbestemte forutsetninger. Kommunedelplaner utfordres ved at nye reguleringsplaner åpner for andre arealformål enn de som var hensiktsmessige da kommunedelplanen ble laget. Samfunnet er under kontinuerlig forandring, og nye løsningsmåter eller problemstillinger gjør at overordnede planer må vurderes i nytt lys, kanskje revideres og justeres for å «fange» endrede forutsetninger. Dette er selvsagt et politisk valg.

Oppsummering: Det er ganske umulig å skru utviklingen tilbake til slik den var i 1980, eller å arbeide som om dagens bruk av Kvadraturen kan konserveres som om vi har nådd siste trinn i utviklingen. Til det er de tunge drivkreftene bak samfunnsendringene for store og utenfor lokal kontroll (jf. finanskrise, oljepris osv.). Det som kan gjøres, er å utnytte de mulighetene som kan styres lokalt. Utfordringen er å finne fram til løsninger som ivaretar Kvadraturens rolle som et levende bysenter, og som samtidig sikrer at Kvadraturen beholder sitt særpreg, at verneinteressene blir prioritert, og at Kvadraturen også i fremtiden blir et attraktivt sted å bo, arbeide og oppsøke i fritiden.