Det har vært i avsidesliggende landsbyer langt vekk fra storbyer og sentrale strøk. Sammenlignet med våre offentlige systemer er det som å være ett par århundrer tilbake i tid. Etter disse inntrykk er det jeg verdsetter mest av alt; lokaldemokratiet, ytringsfriheten og offentlighet i forvaltningen. Jeg beundrer og respekterer enhver politiker som tror på sitt politiske ståsted og bruker sin dyrebare fritid på de endeløse oppgaver som er i et kommunestyre, et politisk utvalg eller et politisk parti. Dette gjør de ikke for heder og ære, eller noen form for økonomisk uttelling i forhold til timebruk. De er samfunnsengasjert og vil bidra etter beste evne til et levende lokaldemokrati. Så må de/vi tåle å bli kritisert, spesielt har media en viktig oppgave med å stille kritiske spørsmål.

Brudd på offentlighetsloven

I spørsmål om brudd på offentlighetsloven ved Vennesla kommune sin behandling av mulig etablering av et stort datalager på Støleheia, er kritikken både uberettiget og usaklig. Det er forståelig at juridisk rådgiver i Norges Presseforbund mener kommunen har brutt loven. Likeledes at juridiske eksperter, med ti skrivebord mellom seg og der denne kompliserte saken skal håndteres, og hvor uendelig mye står på spill, på et teoretisk grunnlag mener det samme. En helt annen sak er at i den aktuelle prosess må det innenfor de lovmessige rammer utøves et skjønn, jfr. Forvaltningslovens §11 D, skal de så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. En eventuell etablering av datalageret vil ha enorm betydning, ikke bare for Vennesla, men for hele regionen. Rekkevidden av hva det kan bety mht. arbeidsplasser, kompetansebehov, utvikling og nyskapning kan vi knapt tenke oss. At den aktuelle investor i den innledende prosess med kommunen setter noen betingelser må en bare forholde seg til etter beste skjønn. Nettopp det at investoren møter kommunens administrative og politiske ledelse uten unødvendig byråkrati, kan være en av mange faktorer som til slutt kan gi et godt resultat.

Belærende leder

Det usaklige i kritikken er mandagens belærende leder (9. februar) som blant annet omtaler et bakrom der de som har nok penger eller makt til at politikere og rådmenn inviterer dem inn. Og enda verre, der ikke lyset står på. Det er nesten ubegripelig at en seriøs avis kan få seg til å skrive dette. For det første kan det bygge opp under den generelle politikerforakten. Ønsker avisen virkelig å bidra til det? For formuleringen gir assosiasjoner om noe skummelt og uhederlig som ikke tåler dagens lys. Den er ganske enkelt stygg.

For det annet gir den inntrykk av at rådmenn og politikere er noen nikkedukker som hopper når en med nok penger eller makt sier hopp. Jeg ville like å møte den rådmann som kan passe til denne beskrivelsen. Den tror jeg ikke finnes. Heller ikke en slik politiker. I hverdagen samarbeider politikere og administrasjon om å forvalte fellesskapets ressurser og finne gode løsninger på de mange utfordringer vårt lokale samfunn står overfor. Det er et nitidig og omfattende og til tider ørkesløst arbeid. Vi får bekreftet at det ikke finnes snarveier eller at såkalt nok penger eller makt kan ha fordeler, utover det å bety en uendelig viktig verdiskapning i det samfunn vi alle er en del av og vil nyte godt av.