Jonas Gahr Støres besøk til Vest-Agder tirsdag var et besøk til Aps dårligste landsdel. I Vest-Agder sitter partiet med kun tre av 15 ordførere. Og det i såpass små kommuner som Marnardal, Kvinesdal og Sirdal.

Ap kan heller ikke (bort)forklare de få ordførerkjedene med dårlig gjennomslag i forhandlingene etter at velgerne hadde sagt sitt. For de tre nevnte kommunene var de eneste i fylket hvor Ap ble største parti ved valget i 2011. Det er også liten trøst å hente på andre siden av fylkesgrensa. Selv om Ap tradisjonelt står sterkere lenger øst i landsdelen, er det kun tre røde ordførere også der. Og som i vest er det i relativt små kommuner; Risør, Bykle og Åmli.

I hvert av Agder-fylkene styrer Ap kommuner med mindre enn 10.000 innbyggere til sammen. Det er skrale greier for landets største parti. Særlig når det samme partiet satser alt på å gjenvinne makten nasjonalt i 2017, og når lokalvalget neste høst blir springbrettet for dette.

Så hvordan skal Ap vinne nye velgere og ny makt på Sørlandet neste høst? Én ting er den nasjonale trenden, som også slår inn i vår landsdel. Og den viser at Ap har gått fram etter at Jonas Gahr Støre tok over. Men i mange kommuner her sør får Ap som regel betydelig dårligere oppslutning enn på landsplan. For Kristiansands vedkommende kan man stort sett trekke fra drøyt fem prosentpoeng fra det nasjonale valgresultatet.

Av lokale saker er det i dag ikke lett å se hvilke som skal kunne gi Ap et løft. I Kristiansand vil partiet fram mot valget satse på klima, nei til privatisering og styrke oppvekstsektoren. Viktige tema, men hvor mange nye velgere vil de mobilisere? Heller ikke ellers i landsdelen har det foreløpig pekt seg ut klare saker som både mobiliserer og polariserer, på en måte som et opposisjonsparti kan utnytte.

På den positive siden for Ap har partiet nettopp gjennom ordførerne fått fram et knippe dyktige politikere som kan prege den politiske debatten fremover. Både Jonny Liland i Sirdal, Helge Sandåker i Marnardal og Jon-Rolf Næss i Bykle har satt seg i respekt utover Aps egne grenser. Men det gjenstår å se hvor mye de og deres kamerater klarer å utvide grensene for Aps oppslutning.