Formueskatten gir større likhet

Denne bok gjennomgår blant annet økonomien bak formue og arbeide i enkelt språk med et historisk vitenskapelig bevisførsel. Piketty forteller, at der finnes intet i moderne vestlige økonomier, som skaper mer ulikhet i befolkninger enn arvet formue.

Aksjer/verdipapirer

Formuer fås som avkastning av utbytte av aksjer/verdipapir, renter eller leieinntekter. Når veksten er lav som i Norge, betyr det at produksjon og inntekter vokser marginalt, samtidig som formuer vokser vesentlig. Hvis man har oppsparing på mer enn million kroner i banken, kan man få en rente over 2 prosent. Formuers avkastning er langt høyere enn vekstraten.

Avkastning over lang tid av aksjer er forventet å være et par prosent over bankinnskudd. Arbeidslønn og pensjoner stiger på ingen måte i samme takt som formuer gjør. Det vil si, at de som er i besittelse av nedarvede formuer behøver bare å spare en begrenset del av inntektene fra sin kapital for, at den skal vokse raskere enn økonomien generelt. Dette gjør, at de heldige med formuer, får større avkast enn personer, som har spart gjennom et helt yrkesliv.

Lav vekstrate

Et eksempel er, at man kjøper en leilighet til 4 millioner kroner. Hvis man leier leiligheten til 10.000 kroner om måneden, blir avkastet 120.000 om året eller 3 prosent. Et annet eksempel er aksjonærer, som har en egenkapital på 100 millioner kroner. Hvis overskuddet er 11 millioner kroner, kan formueskatten gjøre, at der er 7 millioner kroner tilbake. Finnes der mange som gjennom et helt yrkesliv har spart 7 millioner sammen?

Siden at fremtidsutsiktene de neste mange år ser ut som langvarig lav vekstrate for samfunnet, vil avstanden mellom de med formuer og vanlige personer bli større automatisk. Man kan undre seg over bakgrunnen for, at regjeringen setter fart på større avstand mellom rike og middelklassen økonomisk ved å fjerne mye av formueskatten.

Kriser i kø for Erna Solberg

Diskriminerende og veksthemmende skatt