Norge ratifiserte konvensjonen i 1991, og har siden da vært forpliktet i forhold til avtalen. Tvangsutsendelse av lengeværende asylbarn, slik vi nå har sett, står slik jeg ser det i et motsetningsforhold til det som er intensjonen i barnekonvensjonen. Da intensjonen i denne er å sikre barns rettigheter.

Barnekonvensjonen

Jeg vil trekke frem to av Barnekonvensjonens artikler.

• Artikkel 3 Barnets beste: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Videre heter det; Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel.

• Artikkel 12: Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening; Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre og danne seg egne synspunkter, rett til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Begrepet barnets beste brukes og i Barneloven, og fokus er barnets behov og interesser. Om vi skal legge dette til grunn for barnets beste er det naturlig å vektlegge forhold som: Barnets tilknytning og botid i Norge, og av dette følger og barnets ønsker og følelser i forhold til hvor de ønsker å vokse opp. Vi vet at endringer i oppvekstmiljø kan være skadelig for barns utvikling. Hva er konsekvenser av en tvangsflytting til et eventuelt totalt fremmed og ukjent miljø, eller til en konfliktsone? Hva med eventuelle skader og traumer som barnet er påført, eller risikerer å bli påført som konsekvens av en tvangsutsendelse. Barnets f

ysiske, psykiske, følelsesmessige behov, i dag og i fremtiden. Hvordan påvirkes foreldrenes omsorgsevne av en tvangsutsendelse, eller av forholdene de sendes tilbake til?

Krigssoner

Det er vanskelig å se spor av slike vurderinger i de sakene vi er blitt kjent med i media. Hvor lengeværende barn er tvangsutsendt, også til områder som må betegnes som krigssoner. Hensyn til barnets beste er tilsidesatt, og i god byråkratisk ånd har fokus utelukkende vært oppfyllelse av måltall. Dette kom tydelig frem i høringen. KrF og Venstre har all grunn til å føle seg ført bak lyset. Det ville derfor være naturlig om de nå tok grep, og bidro til at de familiene det gjelder fikk komme tilbake, og få en ny vurdering av saken basert på barnets beste. Slik kan de og bidra til å gi asylbarn saken et snev av anstendighet.