I Gaza angriper Israel en lovlig valgt regjering. I Libanon er det den islamistisk Hizbollah-militsen som har utløst Israels militære angrep.
Begge steder er det sivilbefolkningen som er ofrene, og begge steder har militæraksjonene preg av kollektive avstraffelser av befolkningen, i strid med folkeretten.
Det er selvsagt provoserende når Israel blir utsatt for drap på og kidnapping av egne soldater. Men forholdsmessigheten i svaret og gjengjeldelsen overskrider alle proporsjoner.
I den voldsspiral som dette har utløst ofres nye menneskeliv på begge sider. Bare i Gaza nærmer tallet på palestinske ofre seg nå 80, hvorav mange barn. Og antall dødsofre i Libanon er oppe i 60. Og Gaza og Libanon er i ferd med å bli bombet tilbake til fortiden, hvor infrastruktur og bygninger som er møysommelig bygget opp de siste tiårene med penger fra det internasjonale samfunn, deriblant Norge, legges i grus.
Ingen er i tvil om Israels militære overlegenhet i Midtøsten. Heller ikke landets arabiske naboland. Men med militær overlegenhet bør det også følge et ansvar for at små konflikter ikke eskalerer til det som kan ende i fullskala-krig i Midtøsten.
Som skuddene i Sarajevo utløste den første verdenskrig, kan to kidnappingsepisoder i Israel nå utløse en ny Midtøsten-krig som kan involvere både Syria og Iran. Med de ringvirkninger det vil ha for stabiliteten i dette krigsherjede området.
Verdenssamfunnet står som maktesløse tilskuere til den katastrofen som nå utvikler seg. Israel har tidligere vist at de ikke bryr seg om FN-resolusjoner som går landets interesser imot. Det er bare én nasjon som har makt til å legge en demper på Israels massive gjengjeldelse.
Hittil har USAs president, George W. Bush, offisielt gitt sin fulle støtte til Israels militære aksjoner. Men han har angivelig gitt Libanons statsminister løfter om å presse Israel til å stanse angrepene.
Det påhviler USA et stort ansvar for å stoppe voldseskaleringen før hele Midtøsten står i brann.