PRESIDENT George Bush styrtet Saddam Husseins diktatur i 2003 for å innføre et vestlig liberalt demokrati i Irak. Det skulle tjene som mønster for hele Midtøsten. I stedet fikk han et blodbad og et alvorlig strategisk nederlag i regionen.Denne uken var Bush i Irak. Etter besøket uttalte han at amerikanerne opplever suksess i det krigsherjede landet, og at han er villig til å redusere antall soldater, hvis sikkerhetssituasjonen utvikler seg positivt. Uttalelsen er møtt med vantro verden over.Årsaken til skepsisen er åpenbar. Da USA invaderte Irak, skjedde det under påskudd av at landet hadde masseødeleggelsesvåpen. I ettertid ble det avslørt at Bush-administrasjonen førte både det amerikanske folk og resten av verden bak lyset med sine påstander. Hvorfor skal verdenssamfunnet tro på de optimistiske signalene som kommer fra Bush og hans nærmeste denne gang — når vi vet at 1500 irakere hver måned må bøte med livet som følge av terror og sekterisk vold? BUSH LOVET samtidig at USA ikke vil svikte det irakiske folket, og antydet at USA kan komme til å bli i Irak flere tiår. Å trekke tilbake 30.000 soldater neste sommer, vil ikke være dramatisk. Da vil styrken være nede på samme nivå som før Bush sist vinter økte den amerikanske tilstedeværelsen med et tilsvarende antall. En hurtig tilbaketrekning av alle amerikanske styrker i Irak kan ende i katastrofe. Landet kan bli kastet ut i en borgerkrig med helt uoversiktlige konsekvenser. Trolig vil også omkringliggende stater involvere seg i større grad enn de gjør i dag. Ikke minst Iran, som etter alt å dømme vil forsøke å styrke sin posisjon blant Iraks shiamuslimer. FLERTALLET i det amerikanske folket mener krigen i Irak var et feilgrep. Kongressvalget i fjor ble den endelige dommen over Irak-invasjonen. Republikanerne gjorde et elendig valg. I nåværende situasjon er det å håpe at snevre innenrikspolitiske hensyn i USA ikke blir avgjørende for hvordan supermakten håndterer Irak-spørsmålet i fortsettelsen.