Alternativet til å legge ut selv var å måtte vente flere uker i kø.
Helse Sør-Øst har kontrakt med det private Røntgensenteret i Kristiansand. Senteret har ledig kapasitet som kunne ha vært utnyttet til beste for pasientene. I stedet strypes den statlige finansieringen av tilbudet, og pasienter henvises til en stadig voksende kø.
Staten har ansvaret for helsetjenestene og at alle som trenger det får behandling. Når finansieringen av private tilbud uteblir eller kuttes ned, rammes pasientene. Et betimelig spørsmål er om det er mer lønnsomt for staten å sette folk i kø enn å løfte dem ut av køen og la dem få helsehjelp hos private på statens regning.
Den nåværende regjeringen ser ut til å ha aversjoner mot ethvert privat tilbud. Som følge av dette dukker det også opp historier som Karoline Breidenthals. De bidrar knapt til annet enn å svekke tilliten til helsevesenet. Det er prinsipprytteri på første klasse når Kari Henriksen, Aps 1.-kandidat i Vest-Agder, svarer at i stedet for at staten betaler, bør den private overkapasiteten reduseres eller bli en del av det offentlige tilbudet.
Helsetilbudet bør ikke bli en fastlåst diskusjon for eller mot private løsninger, men om hva som er pasientenes beste. Vi er tilhenger av et godt offentlig helsetilbud. Men vi mener også at private tilbud er et nyttig og nødvendig supplement til den offentlige virksomheten.
Det fremstår som rimelig kynisk når staten ikke vil finansiere undersøkelser ved private institutter som Røntgensenteret og overlater regningen til pasientene. Da bidrar jo staten nettopp til den privatiseringen regjeringen ikke ønsker. For oss kan det virke som det er greit at pasienter behandles så lenge staten ikke må betale.
Regjeringen bør bedre samarbeidet med de private aktørene. Slik kan pasienter få raskere hjelp og unngå unødvendig og slitsom venting. Samtidig spares samfunnet for store utgifter. Rent menneskelig og også samfunnsøkonomisk må det være mye å vinne på at folk får behandling og kommer tilbake i jobb så raskt som mulig.