64 år etter krigens slutt, og 57 år etter forfatterens død, er tiden moden for at kunstneren Hamsun kan hedres offentlig. Det er en god ting. Hamsuns diktning er av et slikt format at den fortsatt berører mennesker, i alle aldre og over hele kloden.

Samtidig er det sunt at kritiske røster har hevet seg, ikke minst fra jødiske organisasjoner. De mener Hamsuns støtte til Hitlers nazi-tyranni kan bli glemt eller ufarliggjort gjennom at han hedres for sin diktning. Det er en viktig og nyttig påminnelse, fordi Hamsuns storhet som dikter aldri må få tildekke hans tilkortkommenhet på andre felter.