Det har kommet mye kritikk av Cultiva i det siste. Noen mener at Cultiva har blitt en sovepute for byens kunstnere. Andre har lenge ment at de fokuserer for mye på næring og for lite kultur. Kritikken kan ha mange årsaker. Det kan være et utslag av manglende støtte til egne prosjekter, det kan være at støtte til andre truer egne interesser, eller det kan rett og slett være at man ikke synes Cultiva gjør en god nok jobb.

Som Erlend Høyersten synes jeg Cultiva gjør gale strategiske valg innenfor billedkunst, som er mitt fagområde.

Før jeg flyttet hit hørte jeg mye om Cultiva. Etter tre år i byen er min konklusjon at Kristiansand er en bra by å være billedkunstner i, men det har vært uavhengig av Cultiva. Da vil jeg heller trekke fram Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Innovasjon Norge som gode samarbeidspartnere og støttespillere.

Da jeg kom hit, forsto jeg raskt at jeg befinner meg i en mellomkategori av kunstnere som faller utenfor Cultivas rammer for tildeling. Jeg er ikke under 35 år slik at jeg kan søke Cultiva Express, og som billedkunstnere flest er jeg ikke en del av et større prosjekt som kan skape mange arbeidsplasser. På tildelingslistene til Cultiva Express har billedkunstnere vært i mindretall. Dette kan ha sammenheng med at mange er rundt 30 når de er ferdig utdannet, og befinner seg andre steder enn i Kristiansand den første tiden etter endt utdanning.

For musikere er dette annerledes. Her fungerer Cultivas ordninger bedre. Unge musikere er det mange av, bl.a. i sammenheng med Rytmisk avdeling på UiA. Noen velfødde middelaldrende artister bruker begrepet sovepute på Cultivas støtte. Hvis man her sikter til Cultiva Express, så kan jeg ærlig talt ikke se hvordan beløp på 10-20.000 i året kan bli en sovepute.

Det kan virke som Cultiva har misforstått sammenhengen mellom kultur og økonomi. Cultiva ønsker å investere i å utvikle kunstnere til forretningsfolk. Derfor gir de ikke støtte til rene kunstprosjekter. Kultur gir ofte ikke uttelling i første ledd. Det er den akkumulerte indirekte effekt som er av samfunnsøkonomisk betydning. Gevinsten ligger ikke i at enhver kunstner gir masse penger i kommunekassa, men i at andre ressurssterke kulturkonsumenter søker til byen for arbeid og etablering på grunn av byens levende kulturliv. Slike personer vil på forskjellige måter bidra til kapitaliseringen av kulturinnsatsen. Dette er i tråd med Richard Floridas teorier om kreativitetens kraft og kultursektorens betydning for by— og regionalutvikling, som Cultiva er inspirert av.

Man bør heller ikke glemme at kunstnerne, selv om de ikke spiller hovedrollen i kapitaliseringen, legger igjen en god del penger hos ulike firmaer i produksjonsutgifter, materialutgifter eller transportutgifter. Dette er også med på å opprettholde arbeidsplasser.

Cultiva konsentrerer seg for lite om hva som finnes av kompetanse på billedkunst i byen. I stedet for å bidra til videreutvikling av eksisterende institusjoner til interessante og viktige visningssteder, gir de millioner til «luftslottprosjekter» à la ArtMark. Enhver med kunstkompetanse og næringsvett så med en gang at dette var umulig økonomisk. Samtidig kan man spørre seg hvorfor Kristiansand skulle kopiere noe som ble gjort i Nord-Norge på 90-tallet, med Skulpturlandskap Nordland. Noen ganger gir de støtte til gode prosjekter, men da går de gjerne inn og endrer strukturen slik at det de støtter skal passe inn in deres teorier. Dette kan fort fjerne fokus fra hva man egentlig skal drive med. Cultiva bidro for eksempel til å endre Agder Kunstnersenter fra å være et visningssted for kunst, til å bli et servicesenter for kunstnere (dette er heldigvis i ferd med å endre seg tilbake igjen).

Er den kommende utdanningen for papirbasert kunst ved KGV et godt tiltak? Jeg forstår at Cultiva vil blåse liv i KGV igjen, ettersom de har vært tungt inne med midler før. Dagens kunstnere jobber ikke kun med det papirbaserte. Man trykker på alt mulig, og foto og digitale uttrykk, som det finnes kompetanse på her i byen, bør inkluderes. Som en del av lærerutdanningen på UiA bør innholdet være fremtidsrettet, noe lærerutdanningen har stort behov for, og ikke bare tilbakeskuende.

Siden Kristiansand er en liten by med et begrenset marked, men som strekker seg etter å være en kulturby, er støtteordninger naturlige. Man trenger støtte til å lage gode produksjoner og utstillinger. Man trenger også støtte til formidling og markedsføring, slik at man kan bli lagt merke til på nasjonalt plan, og kanskje komme i kontakt med samlere eller andre pengesterke personer/institusjoner som er interessert i å investere i kunst. Sørlandets Kunstmuseum har klart å markere seg, uten støtte fra Cultiva. Grunnen til dette er en stab med god faglig kompetanse og en god ledelse som fokuserer på det som er viktig, nemlig gode kunstutstillinger. I tillegg hadde de et budsjett i 2008 av statlige midler på 14.359.000,- kroner, som heller ikke trekker ned.

Cultiva bør styrke sin egen kulturkompetanse og rendyrke kunsten i større grad. Erling Valvik sier at hvis de skal ha flere ansatte, vil de ikke kunne forsvare de administrative utgiftene. Er det nødvendig med fast ansatte? Man kan ha en kunstnerisk komité som kalles inn etter behov, slik man gjør i Norsk Kulturråd og andre institusjoner.

Mette Gundersen (Ap) etterlyser en profil fra Cultivas side på det flerkulturelle og på kvinner. Jeg mener det fort blir hemmende med politiske føringer for det kunstneriske innholdet og uttrykket. Til slutt risikerer man at alle her i byen sitter med «Cultiva-kaffekoppen» sin i de kulturbaserte næringsvirksomhetene og lager sosialdemokratisk kunst. Det høres ikke veldig spenstig og inspirerende ut.

Jeg håper Cultiva tar til seg noe av den kritikken som har kommet fram og begynner å fokusere mer på kunst.