Jeg har verken vært Kjell Propell eller Nattens Konge i helga. Jeg har ikke headbanga på meg noe whiplash, eller pådratt meg noen andre rockeskader. Huset (eller leiligheten, som det faktisk er) er klinisk renset for hybelkaniner. Jeg har skutt de hver og en av de, med den lille røde støvsugeren. Oppvasken er borte, og badet er desinfisert. Jeg har gått tur, lest ut en bok og spilt på meg blemmer med den faktiske gitaren min. Hardware versjonen. Luftgitaren har faktisk vært fullstendig fraværende hele helga. Så uvant, og veldig veldig rart.

Det har vært som å oppdage en ny side av livet. Helga blir minst dobbelt så lang, om ikke enda mer. Fredagen (lønningsdagen) rotet jeg bort med skriverier og en tur på kino. Jeg hadde nesten glemt at kino eksisterte, så det var en fin opplevelse å gjenoppdage den. Lørdagen har alltid har vært forbeholdt fest hos ungdommen. Men har denne helgen blitt brukt til voksenting. Husvask, klesvask, rydding, lesing og sånne kjedelige ting. Kvelden ble brukt til film og avslapning. Altså, en stor kontrast til tidligere helgers ekstremsport. Hva har skjedd?

Jeg nærmer meg 25-års krisa med løpeskritt. Om noen måneder er jeg halvveis til femti. Eller forferdelig nærme de dystre tredve. Deretter går det bare nedover. Jeg nærmer meg midtlivskrise, etableringshelvete, og en stasjonsvogn skimtes i det fjerne. Et kjedelig liv bestående av logistikk, mas og rutiner. Voksenlivet puster meg i nakken, og jeg vet ikke helt om jeg liker det. Kan jeg tilpasse meg den elendigheten der? Eller skal jeg kjempe i mot?

Når søndagen kom , var det ingenting som slo seg vrang. Kroppen krevde ikke ro, 10 liter vann, eller stabilt sideleie fra morra til kveld. Jeg var verken kvalm, stressa, nervøs eller rastløs. Det var som en gratis hviledag, der jeg plutselig finn en mulighet til utrette konstruktive ting. Og jøss som det var uvant! Jeg gikk en lang tur. Var på Odderøya for vaffelspising og sosialt samvær. Var på café. Leste et par aviser. Laget meg en bedre middag. Drakk masse te, og leste. Er dette normalt?? Har folk flest det sånn på søndager? Eller har jeg fått en tidlig forsmak på voksenlivet?

Det er visst aktiviteter man kan gjøre på søndager, for de som ikke brant opp alt kruttet på lørdagskvelden. Det er visst en kino nedi gata her, som har åpent om søndager. Det har byens kunstmuseer også, med en masse utstillinger innefor rekkevidde. Og om du er heldig er det kanskje en konsert på Charlies, og det er Akustisk Søndag på På Hørnet. På Odderøya er det allværsjakkefestivalen på dagtid hver søndag, der vaffel og kaffe er headlinere. Det er ikke kulturtilbudene det står på. Det er mer formen på gjennomsnittssøndagene som holder meg hjemme.

Når mandagen omsider kommer, så møter jeg den unaturlig opplagt. Den unormale energien vil nok få folk til å bli skeptiske. Er han forelska? Har han begynt med narkotika? Forklaringen om at jeg har hatt en såkalt edruhelg vil nok falle i dårlig jord. Og når energien når sitt absolutte klimaks, på onsdag en gang, er det nok mye som skal til for at det ikke skjer en og annen utskeielse som ødelegger torsdagen eller fredagen. Overskuddet lever sjeldent så lenge. Og det får meg til å innse; kanskje jeg allikevel ikke er så gammel.

Ordforklaringer:

Kjell Propell – et alterego som besøker ungdommen i helgene. I blant kan han finne på å komme på besøk litt for tidlig, kanskje allerede på onsdagen.

Rockeskade – Whiplash fra headbanging, kneskader fra stagediving, og generell kroppsverk.

25-års krisa – Livets første skikkelige kneik.

Voksenlivet – Et mareritt av dimensjoner. Som en mørklagt tunnel, uten åpning.