Til stadighet misjoneres middelhavskosten i Norge. Hva er egentlig middelhavskost? Er den virkelig så sunn som vi får inntrykk av i media? I dag sliter landene rundt Middelhavet med mer overvekt og fedme enn hva vi gjør i Norden. Hvorfor bør vi da spise som dem? Kan ikke vi i Norge spise sunt med lokal mat?
Opphavet til begrepet middelhavskost er amerikaneren Ancel Keys. Han viste at de som bodde på utvalgte steder rundt Middelhavet på '50-tallet hadde mindre hjerte— og karsykdom enn folk i flere andre land i Europa. De hadde også et lavere inntak av mettet fett. Derav trakk Keys den konklusjonen at et middelhavskosthold var spesielt sunt, og at forklaringen på dette var mengden og typen fett. Spesielt var det stor forskjell på fattige bønder på Kreta og tømmerhoggere i Finland. Det de spiste på Kreta på '50-tallet ble dermed starten på det vi i dag kjenner som middelhavskost.
Stadig flere studier ser på helseeffekten av middelhavskostholdet. Som regel gjør de det på følgende måte: Den halvparten av deltakerne som spiser mest (1) enumettet fett i forhold til mettet fett, (2) belgfrukter, (3) frukt og nøtter, (4) grønnsaker, (5) fisk, (6) korn, samt minst (7) kjøtt og kjøttprodukter og (8) melk og melkeprodukter, samt har et moderat inntak av (9) alkohol – får ett poeng. Dette gir en skala fra 0 til 9, og høy score indikerer høy tilhørighet til middelhavskosten. Svært mange studier konkluderer med at middelhavskosten er forebyggende for en rekke livsstilssykdommer. Det er altså ingen tvil om at et slikt kosthold er sunt.
Men hva har denne inndelingen egentlig med Middelhavet å gjøre? Det tas ikke hensyn til hva kategoriene inneholder. Da de fleste land har lokale matvarer som inngår i alle kategorier, sier disse studiene mer om forskjellen mellom de som spiser sunt og de som spiser usunt enn de gjør om middelhavskosten. Det mest middelhavsaktige er at disse studiene ofte er gjennomført i land rundt Middelhavet. En kunne like gjerne sagt at de fulgte de norske myndighetenes råd for hvordan en bør spise.
Den beste forklaringen jeg har sett på hvorfor et middelhavskosthold er sunt, kommer fra nederlenderen Johan Mackenbach. Han sier at de som bodde på Kreta på '50-tallet spiste mer i tråd med det mennesket er utviklet til å spise. Det gjorde de, fordi de var fattige. De spiste mer planter og mindre kjøtt, de dro i større grad nytte av naturen og det som naturlig vokser der, og de spiste naturlige råvarer.
Kan vi ikke spise slik i Norge i dag uten å måtte kalle det middelhavskost? Klart vi kan. Og potensialet er stort. Her følger noen eksempler. Vi importerer stadig mer av frukten i spiser (nå importeres hele 93 %), og vi spiser stadig mindre bær. Bær har et næringsinnhold som er overlegent innholdet i den frukten vi spiser mest av. Det er også mer enn nok bær i norske skoger til å dekke de anbefalte to daglige porsjonene til alle nordmenn.
Når det gjelder grønnsaker, er også potensialet stort. Veldig lite (under 1 %) av dyrket mark i Norge blir brukt til å produsere grønnsaker. Dette på tross av at flere grønnsaker vokser godt i Norge. Grønnkål er en grønnsak som nå nesten ikke er å få kjøpt. Det er synd, for sunnere grønnsak skal en lete lenge etter. Grønnkål kan også høstes gjennom hele året. Selv gravde jeg i jula fram grønnkål fra snøen øverst i Hallingdal. Godt smakte den også.
Mesteparten av den dyrkbare jorda i Norge går med på å produsere mat til dyr, bl.a. mye bygg og havre. Hvorfor ikke spise mer av dette selv? Mye tyder på at disse kornsortene og maten vi lager av dem er bedre for oss enn hvete. Vi kan bruke rapsolje i stedet for olivenolje. Vi er få folk i Norge, og vi har store landområder som ikke kan dyrkes. Derfor har vi en overlegen mulighet til å produsere kjøtt av høy kvalitet. Dyra kan gå fritt og spise det de selv vil – noe som gjenspeiles i næringsinnholdet i kjøttet. Og hvem har bedre tilgang på sjømat?
Og så er det miljøperspektivet. Er det riktig å promotere et kosthold hvor mange av råvarene ikke kan skaffes lokalt? Ta for eksempel salatgrønnsaker. Dette er grønnsaker som i Norge hovedsakelig dyrkes i drivhus, eller som må transporteres langveisfra. Salat, tomat, agurk og paprika spises i Norge i dag som om de ikke har noen sesong. Miljømessig er sesongmat, mat som kan produseres lokalt og mat som kan dyrkes uten bruk av drivhus, å foretrekke. Og forresten, hvor gresk er egentlig en gresk salat? Tomat og paprika er fra Amerika, agurken kommer opprinnelig fra India. Ingen av de store grekerne spiste noen gang gresk salat. Det mest greske i en gresk salat er oliven, persille og oregano. De to siste vokser fint på Sørlandet også.
Restauranten NOMA i København, delvis eid av Claus Meyer (kjent fra TV-serien «New Scandinavian Cooking»), har en meny basert utelukkende på nordiske råvarer. De har også to Michelin-stjerner, og er av Restaurant Magazine rangert som verdens 10. beste restaurant. Det norske kokkelandslaget vant i 2008 gull i kokke-OL med norske ingredienser.
La dem som bor rundt Middelhavet spise middelhavskosten sin, og for all del: spis middelhavskost når du er der. Et gresk måltid er aldeles nydelig på terrassen til en lokal gresk taverna i behagelig temperatur og med utsyn over havet, men opplevelsen er definitivt ikke den samme innendørs en mørk januarkveld i Norge.
Her hjemme bør vi ha et nordisk kosthold. Det er på tide å fokusere på de gode råvarene som finnes i dette landet. Et kosthold basert på planter og dyr som trives her i nord vil være det sunneste vi kan spise, og det vil også være det beste kostholdet med tanke på miljøet. Dessuten viser eksemplene over at et nordisk kosthold gastronomisk kan være blant verdens beste.
Til høsten arrangerer Universitetet i Agder for første gang kurs i nordisk mat og matkultur. Kurset har fått støtte fra Nordisk ministerråds satsning på Ny Nordisk Mat.