Det må være bittert for seriøse utøvere, som vi forutsetter at Hushovd er.
Sistemann ut i dopingklisteret er årets Tour de France-vinner Alberto Contador. Contador har vært tvilsom i mange år, og har høyst sannsynlig dopet seg. Vanlige folk stiller seg tvilende til om noen som har vunnet de store treukersrittene på sykkel de siste 20–30 år har klart dette uten prestasjonsfremmede midler.
Det er synd og kjedelig at VM i Australia denne gangen blir helt ødelagt av alt dopingsnakket. Sykkelsporten er så nedsyltet i dopproblemer at fokus ikke lenger er på idrettsprestasjoner. Så mange er tatt i doping, så mange er knyttet til tvilsom virksomhet, at tilliten er borte. Det er nærmest et under at denne idretten får tak i sponsorer i det hele tatt.
Sykkel er blant de idretter som har økt mest de senere årene. Ute på veier og stier ser vi stadig flere og flere mosjonister. Barn strømmer til sykkelklubbene, det er en idrett i vekst. Med en slik utvikling er det viktig at det ryddes opp på elitenivå. De som satser på en idrettskarrière på sykkelsete må håpe på å tre inn i en idrett der det konkurreres på like vilkår.
Thor Hushovd, og gjerne også Edvald Boasson Hagen og Kurt-Asle Arvesen, er fantastiske ambassadører for sporten. To av dem kan i morgen kjempe om topplasseringer. Det minste vi må kunne forlange er at de kjemper sammen med likemenn, at konkurrentene er rene. Derfor må sykkelsporten ta et skikkelig oppgjør med dopkulturen. I tillegg til holdningsskapende arbeid og kulturendring bør de begynne med å utestenge jukserne på livstid. Da vil de økonomiske konsekvensene for utøveren bli større og hele karrieren legges i grus.
I morgen heier vi på Hushovd og det norske laget. Selv i en sport som nå bokstavelig talt er på felgen håper vi det er en ren utøver som bærer regnbuetrøyen i 2011. Det kan være starten på et dopfritt sykkelmiljø.