Landet vårt er fullt av dårlige veistrekninger. Og av lokalpolitikere som ber om penger fra staten til å utbedre disse. I konkurransen om å nå gjennom det statlige bevilgningsnåløyet er lokal enighet første bud. Det budet er lokalpolitikere i Lyngdal og Lindesnes nå ferd med å bryte. Konsekvensen kan bli at den hardt tiltrengte utbedringen av E 39 mellom Vigeland og Osestad skyves ytterligere ut i tid.
Det har ikke landsdelen råd til.
I gårsdagens avis sto blant andre fungerende ordfører i Lyngdal, Sigmund Abusland (Frp), fram med et ønske om å endre den planlagte traseen for en utbedret vei mellom Vigeland og Osestad. Bakgrunnen er at et nytt trasévalg på denne strekningen vil kunne gjøre det lettere å legge E 39 langs Lenesfjorden i tunnel på et senere tidspunkt. En slik tunnel kan spare både drivstoff og utslipp, ikke minst fra de tyngre kjøretøyene.
Tanken bak initiativet er i og for seg god. Men dette er ikke tidspunktet for å skape splid om trasévalget til utbedringen av en skandaløst dårlig strekning. Enkelte steder er dagens vei så smal at det ikke engang er plass til den gule midtstripa. Strekningen skulle vært utbedret for mange år siden.
I stedet har denne delen av europaveien blitt utsatt for skandaløs behandling fra statens side. Saken kom inn på Lindesnes kommunes sakskart allerede i 1970. For mange år siden ble flere hus ekspropriert for å gjøre plass til en ny og bedre vei. Men ennå er ikke en spade stukket i jorda.
Det er mot dette bakteppet at hele Agder har samlet seg bak en prioriteringsliste for bedre veier i landsdelen, der Vigeland – Osestad står aller øverst. Agderrådet og stamveiaksjonen kjører nå denne kampen med sikte på å få de nødvendige midlene på statsbudsjettet for neste år, slik at arbeidet med de vel fire kilometerne ny vei kan komme i gang.
All lokal energi bør settes inn på å støtte denne kampen. Ikke på å åpne diskusjoner som kan gi argumenter til krefter sentralt som ikke ønsker å prioritere bedre vei på Sørlandet.