Hun stiller spørsmål om hvorfor ikke kristne og humanetikere heller kan samarbeide for å beholde disse? Jeg synes dette er et viktig spørsmål, men jeg tror ikke det finnes noe enkelt eller entydig svar på spørsmålet.
Det er noen klare forskjeller mellom kristne og humanetikere. For homofile, eller dem som ønsker å gifte seg for andre gang oppleves det mye fordømmelse blant kristne, mens fordømmelsen av kronisk syke er et tilsvarende problem blant humanetikerne.
Den naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning som preger mye av vårt samfunn i dag, ble delvis forlatt av fysikken i perioden 1920 — 1940. Dagens fysikk baserer seg på en annen måte å forstå virkeligheten. Humanetikerne har i liten grad tatt dette innover seg, og ser ut til å basere mye av sin tro på en forenklet virkelighet basert på den gamle og til dels utdaterte fysikken.
Skapelsesberetningen forteller lite om utviklingen av jorda og livsprosessen slik vi ser på dette i dag. Jeg tror mange blant kristne og humanetikere, har en forholdsvis lik oppfatning av utvikling gjennom evolusjon, og at livsprosessen i stor grad kan beskrives gjennom grener av vitenskapen. I USA er situasjonen en annen, da mange betviler, og også ønsker å begrense undervisning om evolusjonsteorien. Spørsmål om hvordan jorda oppsto, og hvordan en eggcelle og en sædcelle kan utvikle seg til tusenvis av celler i løpet av kort tid, vil vitenskapen kanskje aldri kunne gi noen tilfredsstillende svar på. Noen menerreligion gir svaret, mens andre mener vitenskapen vil finne svar på disse spørsmålene. Anne Torunn Stormo og mange med henne er imidlertid mer opptatt av det nære som etikk og menneskesyn.
Hva vil humanetikerne? De ønsker i alle fall å bryte ned en del av de norske tradisjonene. De arbeider aktivt mot kristendommens utbredelse i Norge, og de arbeider aktivt mot ateisme basert på moderne fysikk (vitenskap). Systemtenkning som i stor grad oppsto som en konsekvens av moderne fysikk faller i svært dårlig jord blant humanetikerne, som forfekter enkle løsninger.
SV ønsket vel i sin storhetstid å styrke kvinners rettigheter, samtidig som de ønsket et flerkulturelt samfunn. Var dette en fornuftig kombinasjon? Ga dette de ønskede resultater? Hvordan er det humanetikerne jobber? Vil deres framgangsmåte overhode kunne gi de resultatene de selv ønsker?
