Med tilgang til de samme grunnleggende opplysningene, den samme informasjon, trekker vi fullstendig motsatte konklusjoner. Vi ser forandringer rundt oss, det vil si noen ser dem, andre fornekter dem. I beste fall ropes det høyt at det ikke er vår feil. Spiller det noen rolle, vår feil eller ikke? Skjer det forandringer som mildt sagt kan skape problemer, bør vi vel gjøre noe for å tilpasse oss, berge det vi kan på en måte?
Fremdeles er det noen som kategorisk benekter at isen smelter, havet stiger, at bevegelser i vind, regn og tørke viser en verden i forandring. Det vises til statistikker fra de siste 20 årene. Hva er 20 år i et historisk perspektiv? I løpet av 20 år har et menneske så vidt kommet ut av tenårene. Samtidig sitter jeg med statistikker, artikler fra internasjonale tidsskrift og egne visuelle inntrykk fra nære omgivelser, som viser mindre is i polområdene, landområder som forandrer seg, sjøer som tørker inn.
Utvikle alternative energikilder
Dette forteller meg at noe skjer. Jeg er oljearbeider. Noe som blant ekstreme miljøforkjempere sikkert er fy, fy. Noen tror vel at oljefolk kategorisk fornekter klimaproblemer, og mener all fremtid er det sorte gull. Slik er det ikke. Allerede på 1990-tallet var det oljearbeidere som mente oljeselskapene burde skifte navn til energiselskap og bruke større deler av fortjenesten til å utvikle alternative energikilder. Hverken oljeselskap eller fagforeninger tok slike tanker særlig seriøst. Kanskje våre politikere, som forvalter en stor del av den avkastning oljen har gitt oss, i sterkere grad burde styrt utviklingen i den retning?
Er ikke markedskreftene, private kapitalinteresser, i stand til å skape et såkalt grønt skifte på egenhånd, raskt nok, så lenge den kortsiktige inntjeningen er bedre på gamle måten? Er det for komplisert å legge føringer på de store markedsaktørene? Enklere å legge avgifter på forbrukeren? Fisket var godt rundt arbeidsplassen min offshore. Nå er både fisken og de store svermene med trekkfugl borte. Jeg tror ikke det er plattformen sin skyld. Jeg tror mer på en generell forandring av temperatur, havstrømmer og værforhold, som et resultat av vårt globale levesett.
Et miljø i forandring
For mer enn 20 år siden så vi kraftig vekst av småbjørk langt over den gamle tregrensa i fjellheimen. Der det tidligere lå is og snøflekker hele året var de nå smeltet bort. Bare mørke arr uten vegetasjon var igjen. Menneskeskapt eller ikke, noe skjer. Det må jo og en klimaskeptiker legge merke til?
Forandringer har det alltid hvert, det er sant. Konsekvensene for vårt samfunn er litt annerledes enn for spredte bebyggelsen i folkevandringstida. Kanskje bør nye boliger ikke bygges i vannkanten på Odderøya, men oppe i Baneheia i stedet? En ting har vi felles: Vår skepsis. Den store forskjellen er at jeg er skeptisk til om dagens enkle «bomveipolitikk» greier å gjøre noe som helst med konsekvensene av et miljø i forandring.