Fra i morgen tidlig er Norge i streik for første gang på lenge. Så stabilt har arbeidslivet vært de siste årene at vi har problemer med å forstille oss at det faktisk har skjedd; en uravstemning blant LO-ansatte i privat sektor har gitt oss en streik som LOs ledelse ikke ønsket. Men vi er ikke alene om å bli tatt mentalt på senga, selv LO-ledelsen har gått på en smell. Denne streiken fikk Yngve Hågensen fordi han feilberegnet sitt publikum.Den oppskriften som har fungert i flere år, moderate oppgjør til beste for landets økonomi, lot seg ikke følge i år. Mye av skylden for det har ledere i privat sektor som har terget på seg arbeidstakersiden ved å bevilge seg selv og hverandre skyhøye lønnstillegg, ublu frynsegoder og dugelige fallskjermer. Det er en arbeidsgiverside i moralsk fritt fall som møter en LO-ledelse med svekket autoritet til nye forhandlingsrunder når streiken har fått virke et par dager. Et slikt utgangspunkt er ikke det beste. For de forhandlingsaktører opptrer best som har ryggdekning for arbeidet og indre samhold i rekkene.En trøst kan det da være at denne streiken er uønsket av de fleste, selv blant dem som har stemt den gjennom, og at alle er tjent med at den blir brakt til opphør så raskt som mulig. Det er med streik som med regnbyger. Når finværet har vart lenge nok, må det en regnskur til for å klarne luften. Slik er det nå også. Forskjellen er bare at været etter regnskyllet — eller streiken - kommer til å bli et helt annet enn før. Nå er det ikke lenger snakk om å vende tilbake til solidaritetsalternativets verden. Nå blir det et annet lønnsregime som vi ikke helt kjenner.Streiken kommer trolig ikke til å bringe arbeidstakerne i privat sektor så mye i kroner og øre. Derimot kommer den til å føre til et lønnspolitisk klimaskifte. I så måte er forhandlingene for de offentlig ansatte i år særdeles spennende. Disse forhandlingene tas opp igjen i dag etter helgens forhandlingspause. Vanligvis har partene i det offentlige oppgjøret et ferdigforhandlet privat oppgjør å ta utgangspunkt i. Det har de ikke i år. Derfor blir det spennende å se om de våger å stake ut kursen for en opptrapping av lønnsnivået for langtidsutdannede i stat og kommune.Det hadde vært befriende om partene i det offentlige oppgjøret hadde gjort nettopp det, kastet av seg hensynet til privat sektor og tatt de grep som arbeids- og lønnsforholdene i offentlig sektor fordrer. Altfor lenge har de offentlige oppgjørene kommet som etterrakst etter de private oppgjørene, og altfor lenge har de offentlige oppgjørene fornektet de utfordringene og spenningene som ligger i egen sektor. Denne strutsepolitikken kan ikke fortsette lenger. Det bør forhandlingene i år reflektere.Samfunnet stopper ikke fordi om landet rammes av streik i morgen. Fordi streiken ikke kommer til å gi noe større økonomisk utbytte for arbeidstakersiden, og fordi den ikke er ønsket av noen av partene, regner vi med at den heller ikke varer særlig lenge. Problemet med en slik uønsket streik er at den dessverre ikke rommer noen strategi for sitt eget opphør. Men i år bør partenes forlegenhet i møte med streiken være påskudd nok til å sette seg ved forhandlingsbordet igjen. Hverken LO eller NHOs ledelse er tjent med en langvarig streik.