Det har ikke vært lett å forholde seg til de skiftende meldingene vi de siste årene har fått om Forsvarets fremtidige organisering. Planer og forslag er kommet og gått i slik orden og hastighet at vi ikke har visst hva vi skulle tro. Men det vi har sett realisert hittil i vår landsdel, liker vi ikke. Det har innebåret nedbygging over en lav sko. Én ting har vi likevel holdt for rimelig sikkert: Marvika og Evjemoen vil bestå i en eller annen form.Nå synes selv disse skansene usikre. Etter helgens dramatiske melding om at omgjøringen av Marvika til orlogsstasjon bare er en forberedelse til endelig nedleggelse, er vi på hele landsdelens vegne dypt skuffet. Vi utgir oss ikke som fagmilitære i Fædrelandsvennens redaksjon, men vi nekter å tro at det fremtidige forsvaret av kysten vår er sikret med den minimale basestrukturen forsvarsledelsen nå legger opp til. Vi forstår at det er om å gjøre å bruke mest mulig penger på flytende materiell når økonomien er skral, men et sjøforsvar uten landsbaserte støttepunkter på Sørlandet kan umulig være noe pålitelig forsvar.Det er demoraliserende for alle som er opptatt av Forsvarets fremtid, og ikke minst for alle som arbeider i Forsvaret å oppleve den turbulens og usikkerhet som nå hersker. Vi er mange som føler det vanskelig å feste lit til alt som sies, men når Generalinspektøren for sjøforsvaret åpent ønsker Marvika bort, skal han i alle fall ikke beskyldes for å søke popularitet. Det er også en fordel at vi får vite hvor forslagene om å utradere Sørlandets fra forsvarskartet kommer fra.Vi regner nå med at det blir mobilisert på bred basis for at disse planene ikke blir realisert. Forsvarets ledelse har selvfølgelig all rett til å komme med de forslagene den mener er best ut fra rent fagmilitære hensyn. Vi er for vår del er heller ikke tilhengere av et forsvar som må bruke krefter på distriktspolitikk; den sorterer tross alt under Kommunal— og regionaldepartementet. Men et forsvar uten støtte i det folk som skal forsvares, er ikke noe fullgodt forsvar. Derfor hevder vi at forsvarsledelsens planer er urealistiske.For det står ikke til å nekte at forsvarssaken på Sørlandet vil lide når Forsvaret etter hvert trekker seg ut av landsdelen. Også fra et fagmilitært synspunkt er et forsvar sterkest når det har solid forankring i folket. Slik har det vært i etterkrigstidens Norge, folk har stolt på Forsvaret og Forsvaret har stolt på folket, i den grad faktisk at tusenvis av geværer og mye annet mobiliseringsutstyr er forhåndslagret i sivile klesskap fra Lindesnes til Kirkenes.Det er denne intime sammenbinding mellom folk og forsvar som trues når Forsvaret bygges ned i hele landsdeler. Det er mulig det er fornuft i slikt, sett fra et skrivebord i Oslo. Men det er vettløyse sett fra grasrota, eller, i dette tilfellet, fra fjæresteinene.