Det er krise i Arbeiderpartiet. Mens det før har vært litt ugreit innimellom, og Thorbjørn Jagland stundom har følt skriveriene om sitt eget lederskap noe ubehagelige, står krisen der nå i full mundur. Meningsmålingene gir liten trøst om bedring for partiet, i Oslo Arbeiderparti krangles det så busta fyker, og land og strand rundt føler fremtredende tillitsvalgte Jaglands stilling så svak at de står fritt til å ta bladet fra munnen.Det har knapt skjedd før. Arbeiderpartiet er disiplinens parti fremfor noe, og de få gangene det har vært åpen debatt om lederspørsmål, har det nærmest skjedd på ordre, som da det doble lederskapet til Reiulf Steen og Odvar Nordli ble klekket ut etter at det var holdt en slags uravstemning om lederspørsmålet gjennom den såkalte postkassa til partiet. Denne gangen er det ikke gått ut noen beslutninger om å henge opp postkassa. Det fatale for et masseparti av Arbeiderpartiets type er at tillitsvalgte på eget initiativ har hengt den opp og begynt å fylle den med meldinger.Det gir en slags sjokkvirkning på Youngstorget, som en fredelig variant av den folkets motbør Nicolae Ceausescu møtte da han steg ut på balkongen i Bucuresti for et tiår siden. Hvis ikke Jagland trekker en kanin — og det en virkelig fet en - opp av hatten innen kort tid, er han ferdig som Arbeiderpartiets leder. Han har mistet autoriteten i eget parti. Mange av hans nærmeste tillitsvalgte har mistet troen på ham, og det i en slik grad at de heller ikke er redd for å si det. For de regner det som sikkert at han ikke kan påvirke deres videre karriere i partiet.Selv ikke Thorbjørn Berntsen som leder valgkomiteen i Oslo Arbeiderparti kan bremse de begivenheter som nå med sikkerhet vil komme. Noe har løsnet som vil balle på seg inntil en ny ledelse er etablert. Hvem som da står tilbake som den eller dem som skal bringe Arbeiderpartiet på offensiven igjen, gjenstår å se. Foreløpig flagrer en rekke navn i luften. Er det noe som er forutsigelig om Arbeiderpartiets lederskifter, så er det at de alle følger sitt eget mønster.Det opprørske credo ble formulert av partiveteranen og Gro-vennen Ingjald Ørbeck Sørheim under et møte i Oslo Arbeiderparti tirsdag kveld. - Demokrati betyr at makten går nedenfra og oppover. Hvis de ikke skjønner dette, får vi velge en annen ledelse - for vi har valgretten ennå, sa han. Det låter som en demokratisk selvfølgelighet, men er i virkeligheten et knusende anslag mot hele Arbeiderpartiets maktforståelse.Makten har i Arbeiderpartiet alltid sprunget ut av en sentralistisk regi, av at noen har snakket sammen, og at kadrene har sluttet seg til. Selv når mektige folk som Trygve Bratteli og Odvar Nordli skulle fjernes, skjedde det ved tildragelser i lukkede rom. Uverdig selvfølgelig, men med et polert ytre. Nå er det annerledes. Nå brettes nappetakene ut i offentligheten, samtidig som langt flere enn før gir sitt besyv. Det er ikke mye moro i Arbeiderpartiet akkurat nå, men at partiet har godt av en slik hestekur i praktisk demokratiutøvelse, er hevet over tvil.