Da må det være av helt avgjørende betydning å rekruttere de beste til disse stillingene. Og å ruste dem for arbeidet de skal utføre.
Det må være tillatt å bemerke at skoleeiere ikke alltid har gjort jobben sin. I de grelleste tilfellene har det hendt at lærere er blitt rektorer, fordi de har vist seg ubrukelige i klasserommet. Og ikke bare har de blitt rektorer, men med det også pedagogiske ledere.
Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. I lys av dette var det på høy tid at rektorutdanning ble lansert som et tiltak for en bedre skole i stortingsmelding 31 (2007-08). Utdannelsen vil forhåpentligvis føre til at rektorer tilegner seg den nødvendige kompetansen på ledelse, blir tryggere på seg selv og kan ta bedre og riktigere beslutninger.
Læreren har en nøkkelrolle for læringsmiljøet i skolen. Like viktig som læreren er rektor for å skape en kultur for trivsel og læring. Til syvende og sist bestemmer ledelsen av en skole langt på vei hvilket læringsutbytte elevene får – og hvilke resultater de oppnår.
Rektorjobben er blitt en kraftødende øvelse. En rektor er pedagogisk leder, administrativ leder og personalleder. Mye tid til administrasjon går på bekostning av andre oppgaver. Ofte blir det pedagogiske lederansvaret skadelidende. Vi skjønner at arbeidspresset kan skape frustrasjon.
Samtidig er det åpenbart at det ofte blir tatt for lett på ledelseskompetanse når rektorer ansettes. Det finnes i realiteten ingen formelle utdanningskrav til det å være skoleleder, og mange har minimalt med ledelsesutdanning.
Ledelse er et eget studium med en rekke ulike studieløp. At rektorer nå skoleres i ledelse, er uttrykk for at det å være skoleleder blir tatt mer på alvor. Vi tror rektorskolen vil vise seg å være et viktig tiltak i bestrebelsene for å gjøre norsk skole bedre.