På bloggen sin skrev han tidligere denne uken at unge kvinner heller bør adoptere sine uønskede barn til barnløse enn å ta abort. «Er det ingen solidaritet mellom de uønskede gravide og de ufrivillige barnløse?» Spurte stortingsrepresentanten.
De negative reaksjonene på utspillet har vært mange. Ropstads egen partileder, Knut Arild Hareide, har forsøkt å ro fadesen i land ved å si at den kontroversielle uttalelsen kan misforstås, og at KrF ikke er mot abort av hensyn til barnløse, men av hensyn til det ufødte barn.
Det har lenge vært stille fra KrF om abortloven fra 1978, og partiet ser ut til å ha tatt inn over seg at loven er kommet for å bli, men at det fortsatt er mulig å lage støtteordninger og virkemiddelapparatet som kan påvirke aborttallene.
Enhver kan si seg enig i at abort er etisk problemfylt, og at det er et tankekors at det fortsatt utføres over 15.000 abortinngrep årlig i Norge.
Uønskede svangerskap ser dessverre ikke ut til å la seg avskaffe, verken i velstandssamfunn som Norge, eller i land med mer brutal rettspraksis. Dermed blir et sivilisert land som vårt nødt til å ha en lovgivning som regulerer problemet på en måte som samsvarer med rettsforståelsen i befolkningen.
Forslaget fra Ropstad, tilsiktet eller ei, er et skritt tilbake til en tenkning Norge har forlatt. Det fremstår som et gufs fra en paternalistisk tid da samfunnet skulle bestemme over kvinners liv og skjebne.
I en valgkamp der KrF sliter med oppslutningen, risikerer Ropstad med dette utspillet å gjenopplive imaget av KrF som et mørkemannsparti på kollisjonskurs med moderne mennesker. Dessverre kan utspillet også gi næring til innarbeidede fordommer om landsdelen Sørlandet. I ettertid har Ropstad nyansert uttalelsene sine, men ord som er sluppet løs er vanskelig å samle inn igjen.