På et møte i Oslo Arbeiderparti fortalte han at regjeringen legger 90 millioner kroner ekstra på bordet for at nye 1000 personer kan returneres i år.
I talen var Stoltenberg tydelig på at flere skal sendes hjem, og han er klarere på at tiltak skal settes i verk for at færre skal forsøke å komme inn i landet. Det er uttrykk for at regjeringen ser et behov for å stramme inn i asylpolitikken. Regjeringen tar nå sikte på å tvangssende nesten 6000 personer ut av landet i år.
Gjør man dette av humanistiske grunner, for å tydeliggjøre asylinstituttet og dermed føre det man kaller en solidarisk asylpolitikk, eller kommer oppgjøret som en følge av at partiet lekker velgere til Frp? Mange vil hevde at talen i går var langt i retning Frp-retorikk.
Riktignok gikk SV og Heikki Holmås ut og stilte seg bak Stoltenbergs utspill, men det er et spørsmål om ikke grasrota i SV vil mene at dette er feil fokus for regjeringen.
Utspillet til Stoltenberg kan sees i sammenheng med en rekke utspill den siste tid der Ap klart distanserer seg fra SVs saker og politikk. Partiet virker å ha et behov for å løsrive seg mer og mer fra den rødgrønne regjeringskoalisjonen de selv leder. Partiet er nede på smertegrensen i flere meningsmålinger og nå tydeliggjøres partiprofilen.
Det synes åpenbart at Stoltenbergs klare innstramminger i asylpolitikken kommer for å møte velgerlekkasjen til Frp. Ordbruken og kraften tar også sikte på å kapre de samme velgergruppene. Ap ønsker med denne strategien å lokke tilbake de som stemmer Frp blant annet på grunn av asyl— og innvandringspolitikken.
Så blir det spennende å følge Frp. Vil dette bety startskuddet fra deres side på en enda tøffere retorikk innenfor dette området? For kan Frp leve med at det er Ap som sitter i førersetet og blidgjør opinionen i asylpolitikken? Sannsynligvis ikke. Dermed kan Stoltenbergs tale tirsdag føre til en ytterligere opptrapping av språkbruken fra Frp-hold.
Det siste tror vi vil være svært uheldig.