Flere tankekors dukker opp i kjølvannet av presentasjonen.Det første, som nok opptar folk flest, er sammenhengen mellom de ville strømprisene vinteren 2002/2003 og Agder Energis høye inntjening. Konsernsjef Eivind Krokmo erkjente da også et betydelig, pedagogisk problem da han karakteriserte Agder Energis opptreden overfor strømbrukerne i den aktuelle perioden som «fin». Særlig begrunnet han karakteristikken med at konsernet holdt igjen da markedet for øvrig nådde privatøkonomisk ødeleggende 1,20 kroner per kilowattime. Krokmo forklarte videre hvordan eierkrav om rasjonell drift gjør at kraftproduksjonen selges over børs på langsiktige kontrakter, mens sluttbrukerselskapet Los kjøper inn strøm på kortsiktige, prissvingende kontrakter. Vi skjønner at Agder Energi ikke er ansvarlig for prisnivået i det nordiske kraftmarkedet, og vi noterer oss at de kommunale eierne er nådeløse i sitt krav om lønnsomhet, også når det går ut over egne innbyggere. Men vi har problemer med å forstå at ikke Agder Energis produksjonsselskap kan selge noe av kraften til konsernsøsterselskapet Los, og dermed bidra til å dempe svingningene. Her ligger kjernen i det pedagogiske problemet. Samtidig er vi noen som har lært at strømprisene faktisk kan bindes, på lik linje med boligrenten.Det andre tankekorset er dette: Selv i år med ekstremt lønnsomt drift, er åpenbart ikke Agder Energi i stand til å betjene eiernes utbytte med egne overskudd. For tredje år på rad må Agder Energi låne penger i banken for å betale utbytte.I de politisk betente fusjons— og salgsprosessene som ligger forut for dagens Agder Energi, ble eierkommunene klart forspeilet et utbytte på 400 millioner kroner hvert år i tiden som kommer. Det tilsvarer fire prosent av aksjeverdien, slik den ble fastsatt i delsalget til Statkraft. Millionene er da også kommet, og har gitt kjærkomne bidrag til slunkne kommunekasser.Styreformann og konsernsjef har også rett når de sier at Agder Energi er så solid at det tåler slik tapping. Men sannheten er ikke evigvarende. Det går en grense hvor videre tapping er uforsvarlig. Grensen rykker nærmere for hvert år overskuddet etter skatt er mindre enn 400 millioner kroner. Om ikke netto overskudd økes, må utbyttet reduseres. Vi begrenser oss til disse to tankekorsene ved denne anledning, og sender samtidig en vennlig tanke til konsernsjef Krokmo og hans nesten 900 medarbeidere. Sannelig har de sitt å stri med, mens de aller mest ønsker å utvikle Agder Energi til «Drivkraften på Sørlandet».