Før valgkampen er kommet ordentlig i gang, har en strid om de politiske partienes tilgang til kjøpesentrene satt sitt preg på nyhetsbildet. Flere av de store kjøpesentrene landet rundt har sagt nei til valgmøter ut fra en begrunnelse om at publikum skal få handle i fred. Steen & Strøm-sentrene City Syd i Trondheim og Magasinet i Drammen la seg blant andre på denne linjen. I Stor-Kristiansand slipper alle sentrene til politikerne.I gårsdagens utgave av Aftenposten gikk Rimi-eier Stein Erik Hagen hardt ut mot dem som nekter valgopplegg i kjøpesentrene. «Kjøpesentrene er blitt en av vår tids møteplasser», sier han. «Å nekte seriøse politiske partier å drive valgkamp på senterets eiendom undergraver sentrenes samfunnsmessige betydning og til syvende og sist ytringsfriheten.» Dette slutter vi oss til uten forbehold.Politikk og marked hører uløselig sammen. I gamle dager var torgene åsted for alskens handel. Men de var også stedet der folk spurte nytt og der politiske og religiøse budskap, også de sjokkerende og useriøse, ble spredt. Når torgene i dag flyttes innendørs og privatiseres, slik det i virkeligheten skjer når kjøpesentrene trekker til seg handel og ferdsel, ville det være et grunnskudd mot hele vår kulturs sosiale praksis om alt som ikke var renspikket handel, skulle skilles vekk som slagg.Noen næringsdrivende mangler dessverre den kulturelle og historiske ballast som skal til for å forstå sin egen virksomhets mangfoldige røtter. Når denne historieløsheten blandes med kjøpmannskapets inngrodde mistro til alt som kan forstyrre dets stille virksomhet, blir resultatet ofte selsomt. For det er ikke til å unngå at det på ett punkt er stor kulturforskjell mellom politisk og merkantil virksomhet. Politikeren lever av strid og blest. Kjøpmannen dyrker enighet og den lave offentlige profil.Ironisk nok tror vi de kjøpesentre som lykkes i å holde politikere og andre ideologiske budbærere ute fra sine lokaler, vil oppleve at en slik restriktiv linje til syvende og siste vil ramme dem selv hardere enn den vil ramme noen andre. For kundene er levende mennesker som er opptatt av langt mer enn sin begrensede rolle som mer eller mindre kjøpesterke konsumenter. Folk ønsker liv, røre og mangfold. De ønsker ikke å kjede seg til døde i sterile og overregulerte kjøpesenterlandskap.Sommerens lille debatt om politikk og marked har uansett vært en tankevekker om hvor det offentlige rom tok veien da kjøpesentrene ble dominerende innenfor varehandelen. Dermed fikk vi en befriende avveksling fra den andre kjøpesenterdebatten som går ellers i året, og som på sedvanlig norsk vis handler om regionalpolitikk og utbyggingsmønstre.