Ifølge Aetat har antall ledige økt med 19.000 siden denne tiden i fjor. Også i begge Agder-fylkene er tallene nedslående. Nå er i overkant av 6.500 sørlendinger arbeidsledige, og Aust-Agder topper den nedslående statistikken sammen med Oslo og Finnmark med sine 5.2 prosent arbeidsledige. I disse valgkamptider burde det bekymre våre folkevalgte at en stor og økende del av disse er unge mellom 20 og 24 år.Ledigheten øker innen både industrien og i bygg— og anleggsbransjen. Samtidig kommer det få nye arbeidsplasser i IKT-næringen, til tross for at bransjen har samlet seg igjen etter at den berømmelige it-boblen sprakk.Noe av årsaken til at ledigheten ikke er nedadgående til tross for bedre tider, skyldes blant annet at mange bedrifter har brukt den siste lavkonjukturen til nødvendig nedbemanning, omstrukturering og modernisering. Dette gjelder for mange bransjer, fra media til industrien. Det er en generell tendens i arbeidsmarkedet at bedriftene ikke går til nye ansettelser, selv om tidene bedrer seg. Dermed skaper ikke pengepolitikken alene nye arbeidsplasser, selv om den på sett og vis fungerer slik regjeringen har lagt opp til. Både investeringer og forbruk har økt, like fullt stiger arbeidsledigheten. Stikk i strid med intensjonene.Ved utgangen av august oversteg statistikken 100.000 arbeidsledige for første gang siden 1996. Det er en situasjon som regjeringen må ta på alvor. Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman uttalte i gårsdagens VG at de høye ledighetstallene er som forventet, og at arbeidsledigheten ikke vil synke før tidligst til neste år.Vel, dersom regjeringen forholder seg like passiv som den har gjort til nå, skal vi være glade om tallene synker i det hele tatt. Den manglende viljen til å avhjelpe situasjonen med politiske virkemidler koster samfunnet mer enn det smaker. De reelle omkostningene ved å ha store deler av arbeidsstokken gående uten jobb, er skremmende høye. Ikke minst gjelder dette de sosiale omkostningene, spesielt for ungdom som kommer inn i arbeidslivet med sosialkontoret som sin første arbeidsgivere.De dystre tallene fra Aetat krever at næringsminister Ansgar Gabrielsen finner frem den politiske verktøykassen sin. Den har støvet ned i en krok på hans kontor, mens industrien har flagget ut og kompetansebyggingen stått på stedet hvil. Det er fullt mulig å avhjelpe situasjonen for de arbeidsledige ved å stimulere næringslivet til nye satsninger, ikke minst i distriktene, mens den generelle økonomiske situasjonen i Norge sakte men sikkert vender seg til det bedre. Regjeringen vil at pengepolitikken skal gjøre jobben. Men det spørs om samfunnet har råd til å vente.