Det er en vurdering fra regjeringens fremste juridiske rådgiver, riksadvokat Lord Goldsmith, som har skapt bølger etter at den ble offentliggjort denne uken. To uker før invasjonen i Irak skrev Goldsmith i et notat at Storbritannia kunne få problemer hvis landet gikk til krig, fordi en internasjonal domstol kunne komme fram til at krigen var ulovlig. Goldsmith pekte på behovet for en ny resolusjon i sikkerhetsrådet i FN før en kunne være sikker på at det var folkerettslig hjemmel for å gå til krig.
De konservative og Liberaldemokratene har grepet saken begjærlig, og tilliten til politiske ledere er blitt en hovedsak i valgkampinnspurten. Tory-leder Michael Howard anklager Blair for å fare med løgn og bedrag, og spør hvordan britene kan stole på Blair i andre saker når de ikke kan det i en avgjørelse om å sende landet ut i krig. Howards dilemma er at de konservative også støttet invasjonen i Irak.
Nytt fokus på Irak er ubehagelig for Blair, men reduserer neppe Labours muligheter til å vinne valget. Labour ligger klart foran på de siste meningsmålingene, og mye skal til før vi får et regjeringsskifte. Og årsaken er at de konservative under Howards ledelse ikke har klart å utnytte de feilgrepene Blair åpenbart har gjort. Helt siden invasjonen i Irak har det stormet rundt Blair, uten at de Konservative har maktet å fremstå som et alternativ.
Meningsmålinger viser at mange velgere ønsker å straffe Blair personlig for hans befatning med Irak-krigen, men samtidig vil flertallet at Labour skal fortsette i regjering. Det stormløpet vi nå ser mot Blair, vil neppe endre dette. De konservative kan i stedet oppleve at angrepene på Blair kan komme til å slå tilbake på dem selv, fordi de ikke klarer å presentere et reelt alternativ.
Av en rundspørring i avisen The Guardian fremgår det at de fleste britene oppfatter Blair som en glatt sleiping, som de likevel respekterer. Han kan være en løgner, men har sjarm. Dette kunne vært en gavepakke for de konservative, men rundspørringen avdekker at britene mener Michael Howard er like sleip som Blair. Er dette stemningen på grasrotplan, er ikke en anti-Blair kampanje på tampen av valgkampen nok til å frata ham en tredje valgseier 5. mai.