Et totalforbud mot røyking på alle serveringssteder kan komme til å gjelde allerede fra 1. januar 2004, ikke mer enn i overkant av halvannet år fra nå. Mye tyder på at helseminister Dagfinn Høybråten vil få gjennomslag for sitt radikale lovforslag. Det er flertall i Stortinget for røykeforbudet, LO støtter det, og nå er også restaurantbransjen i ferd med å gå over til antirøykernes side.De ansatte i næringen har ønsket et forbud velkommen i lang tid, og i gårsdagens utgave av Dagsavisen kom restauranteierne etter. De støtter forslaget om å forby røyking på utesteder, ikke bare av hensyn til de ansattes helse, men også fordi det vil bety redusert sykefravær og mindre utgifter til renhold og vedlikehold. Samtidig tror restaurantbransjen at røyfrie serveringssteder vil gi økt omsetning på sikt. Da røykeforbudet ble utvidet til også å omfatte barer og kasinoer i California i 1998, trodde mange at det ville bety kroken på døra for deler av utelivsbransjen. Men undersøkelser viste det motsatte. 12 prosent av røykerne holdt seg hjemme i periode etter at forbudet inntrådte, til gjengjeld begynte 16 prosent av ikkerøykerne å frekventere barer oftere når de ikke lenger ble plaget av røyk. Flere undersøkelser slår fast at det amerikanske røykeforbudet verken bidro til å redusere omsetningen eller antallet gjester.Nå går Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inn for å gjennomføre et lignende forbud også her hjemme. Denne konklusjonen har vært vanskeligst å svelge i Høyre, der partiets representanter i sosialkomiteen fortsatt er splittet. Motstanderne oppfatter røykeforbudet som et inngrep i den enkeltes frihet, et syn som deles av store grupper også utenfor regjeringspartiet.Den samme motstanden ble bragt til torgs også den gang røyking ble forbudt i arbeidslokaler i 1996 og da restaurantene måtte utvide de røykfrie sonene til å gjelde minst halvparten av lokalene, deriblant barområdet og adgangen til toalettene, i 1998. Helseminister Dagfinn Høybråtens siste tilskudd til røykeloven er kontroversielt fordi et totalforbud i seg selv samsvarer dårlig med folks rettsoppfatning.Forbudslinjer som denne er i utgangspunktet upopulære. Men tobakksskader påfører enkeltmennesker så alvorlige helsemessige problemerat retten til å røyke hvor man vil vanskelig kan holdes opp mot kostandene denne «friheten» påfører samfunnet. Gro Harlem Brundtland har gjort kampen mot sigaretten til en av sine hovedoppgaver som leder for Verdens helseorganisasjon, og flere vestlige land vurderer i disse dager å ta lærdom av den amerikanske modellen.Erfaringene fra USA tyder nemlig på at omfattende røykeforbud har en langt mer preventiv virkning enn både økte kunnskaper og avgifter.