Det var under behandlingen av opplæringsloven i fjor at Stortinget vedtok å fjerne klassedelingen i grunnskolen. Hensikten med omleggingen er å gi større lokal handlefrihet i opplæringen. Skolene får mulighet til selv å bestemme hvordan ressursene best kan utnyttes.

Vi støtter en fornyelse av norsk skole, slik at elevene får en best mulig opplæring, og står best mulig rustet til å møte de utfordringene de senere stilles overfor i yrkes— og samfunnsliv. Men vi er betenkt over at reformer kjøres fram i ekspressfart. Ved skolestart viser det seg at mange skoler ikke er forberedt på den klasseløse skolen. Bygningsmassen er tilpasset tradisjonelle klasser, og ikke mindre grupper og større fleksibilitet.

Dette betyr at mange skoler vil fortsette med klasser som før, fordi de fysiske rammebetingelsene ikke er til stede for basisgrupper. Ombygging av skoler må prioriteres, slik at reformen kan fungere som planlagt. Slik det er nå, åpnes det for økte forskjeller skolene imellom. Nyere skoler er tilpasset basisgrupper, og kan gjennomføre reformen. Eldre skolebygg har ikke denne muligheten.

Stortinget har presisert at basisgruppene ikke skal brukes som sparetiltak i kommunene. Utdanningsforbundet er redd for at nettopp det kommer til å skje, og vi deler den bekymringen. Vi ser allerede at kommuner engasjerer konsulentfirmaer for å kutte utgifter i skolen, og misbruker reformen til å spare penger. Konsekvensen kan bli flere elever på hver lærer, og at opplæringstilbudet forringes. Hensikten med reformen er barnas beste. Viser det seg at følgen blir kutt i skolebudsjettene, er det all grunn til å stille spørsmål om motivet for reformen. Den ble begrunnet pedagogisk og med den enkelte elevs krav om tilpasset opplæring.

I reformen ligger det en åpenbar fare for «snikinnføring» av den gamle plandelingen. At elever med tilnærmet like forutsetninger samles i samme gruppe, og at skolen får faglige a- og b-lag. Styrken med klassedelingen var at barn lærte å omgås og ta hensyn til hverandre, selv om de er ulike. Dette er et viktig moment i diskusjonen som pågår om mer homogene elevgrupper.