Det skjedde i ærverdige Stiftsgården i Trondheim, med et pressekorps som åpenbart har tatt selvkritikk etter fjorårets kongelige bryllupskonferanse, da kronprinsesse Mette-Marit tok et uventet oppgjør med sin utagerende fortid uten at norske journalister fulgte opp med naturlig kritiske spørsmål.Under gårsdagens konferanse møtte årets brudepar derfor en langt mer offensiv og kritisk presse. Prinsesse Märtha og Ari Behn måtte blant annet svare for hvorfor de har valgt å gifte seg i kostbare offentlige rammer, samtidig som paret har signalisert at de vil trekke seg mer eller mindre tilbake fra offentligheten i tiden etter bryllupet.Prinsessen har varslet at hun vil trappe ned aktiviteten hva kongelig representasjon angår, og trappe opp egen aktivitet med kulturformidling tilsvarende. Der vil hun tjene selvstandige penger på honorar og royalties, på lik linje med andre yrkesutøvere av såkalte frie yrker. Også dette var deler av pressen kritiske til. At prinsesse Märtha skal ha et eget firma, har falt mange tungt for brystet. Slik vi ser det er det en naturlig sammenheng mellom en begrenset offentlig rolle, og mulighet til egen inntekt. Alternativet vil være at hun lever av en årlig apanasje, slik resten av kongefamilien gjør. Dette er ingen god løsning i en situasjon der hun trer naturlig tilbake i forhold til kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, slik også kong Haralds søstre i sin tid gjorde. Kronprinsparet vil også i fremtiden ha en annen konstitusjonell rolle enn prinsesse Märtha og hennes mann, og det ville være beklagelig å belaste norske skattebetalere for familien Behns livsopphold. I en slik situasjon ville ikke kritikken være langt unna. Prinsessen er en del av en generasjon som ikke forventes å bli økonomisk underholdt av ektefellen. At hun derfor selv tjener til livet opphold, er en fornuftig og god løsning.På sikt er det riktig at medlemmer av kongefamilien som har et perifert forhold til monarkiets konstitusjonelle roller, søker økonomisk uavhengighet. Så lenge de lever av egne inntekter, kan offentligheten heller ikke forvente at paret stiller seg til disposisjon for det norske folk. I årene som kommer vil vi bli vant til å skille mellom prinsesse Märtha når hun representerer kongehuset, og når hun representerer seg selv, som profesjonell kulturformidler. Dersom hun fortsatt skulle leve av apanasje, ville det i prinsippet kunne betraktes som en slags kunstnerlønn. Med de strenge krav den norske stat stiller for mottagere av den slags, er det ingen overdrivelse å si at det finnes en og annen kollega av prinsessen som burde komme foran i køen.